Viser arkivet for stikkord manglende

HVEM DØMMER DOMMERE ?

Dette spørsmålet stiller Norulv Øvrebotten i en nylig artikkel på internett. Spørsmålet har relevans til det som jurist Herman J. Berge skriver i sine artikler om manglende dommergarantier og dommeres generelle troverdighet.

Dette er et klassisk spørsmål, men i Norge er svaret enkelt: Russiske FSB, de hemmelige tjenestene. Dommere i Norge er til for å brukes, de også.

Denne bruken går igjen blant de karakteristiske trekk for å lure politikere. Som stort sett utgjør en demokratisk kamuflasje i denne russiske dobbelstaten.
På samme måte som KGB, har FSB et solid fotfeste i det norske juridiske systemet. Både innen offentlig og privat sektor. En av grunnene til at mafiaadvokater boltrer seg i Norge, er at det er skreddersydd for dem gjennom over 70 års systematisk håndsøm, i den grad at selve den juridiske metodene som studenter blir lært opp i ved universitetene, inneholder eklatante brudd på rasjonalitetens fremste grunnlov, kontradiksjonsprinsippet.

Norske lover er fulle av slike tankefeil. Det er den kommunistiske arven fra mafiastaten i øst, en arv som blir ført videre i Norge uten brudd med fortiden. Tvert om er det siste tjue årene vedtatt enda flere lover med slike innebygde tankefeil som er plantet fra de hemmelige russiske tjenestene. Som jo har kontroll over den underliggende skyggestaten i Norge, og med den hele dobbeltopplegget.

Når det kjøres store narrespill i Norge er de karakterisert av at politikere og andre, og i særdeleshet dem som sitter på Stortinget, blir satt sjakk matt av jurister. Som tilhører en verden av fagspråk som de ikke forstår og som omgir seg med en autoritet som det ikke finnes mye dekning for når du begynner å bore med en skarp tanke som våpen. Å flytte autoritet som er knyttet til Høyesterett (ingen er så farlige for landets sikkerhet som denne domstolen, historien fra 1940, 1945 og 1994 viser alene det), er en måte å sette Stortinget sjakk matt på.

Et eksempel fikk du i 1994, da russiske FSB narret Stortinget til å sette ned en kommisjon som i virkeligheten snudde utfallet av Berlin-murens fall på hodet i Norge. Til det formålet ble det lånt autoritet fra Høyesterett som alltid konspirerer bak politikernes rygg i Norge, husk på at dommerne kommer fra solide frontfamilier som Moskva etablerte før krigen i mange tilfeller. Dette er folk som omgir seg med høytidelighet, men som du ikke kan stole fem øre på. Jeg kan vise til mange tilfeller av svik fra den kanten. Slektskap og vennskap bestemmer det meste. Oslo er ingen stor by.

Når jurister blir hentet inn i viktige politiske saker, kan du som tommelfingerregel legge til grunn straks at den russiske skyggestaten beveger på seg. Da skal du følge med. Garantert et narrespill på gang. Særlig hvis Høyesterett låner ut sin pondus og autoritet. Da er bedraget som er på gang stort. Veldig stort. Alle ledere i Høyesterett har direkte eller indirekte vært i lomma på KGB. Uten å forstå det.
Resten av artikken kan du lese “ her“ ;http://www.norgespartiet.no/forside/256-hvem-dommer-dommere.html

Det å varsle kan både være ruinerende og farlig!!! Selv med lovverk som støtte er man uansett dømt til å tape! Eller?

Stadig kommer det historier om at varslere som tar opp kritikkverdige forhold innen den virksomhet de jobber i utsettes for uthengning, trakassering, andre overgrep og til og med trusler om både det ene og det andre! Selv med såkalt opprettet vern for varslere i lovverk m m så viser det seg gang på gang at det ikke virker i praksis allikevel! Det har siden det internasjonalt ble tatt opp som problem etter at en revisor innen EU til slutt ble så ødelagt at han vel tok sitt eget liv etter å ha tatt opp korrupsjon innen finansiell hjelp til Balkan etter krig og kriser der – som stort sett gikk i lommer på ledere og andre! De historier som i ettertid også stadig dukker opp i innland som utland viser med all tydelighet at det ikke er alment anerkjent å verne om den som tar opp problemene med kritikkverdige og ofte kriminelle forhold! Det virker faktisk som maktapparatet som en virksomhet rår over finansielt og på annen måte – gir så store fordeler at en stakkars varsler på egen hånd har meget lite å stå imot med og derved har tapt på forhånd! Det hjelper altså ikke at lovverket til slutt skulle støtte han/henne – da krefter, helse og økonomi fra den svake part, varsleren, ikke på langt nær er nok til å vinne rett selv om han/henne har det! Tillike er fagforeninger som oftest også i lommen på virksomheten – og de har vist gang på gang at de “ofrer” heller en arbeidstaker enn å støtte ham/henne i de kritikkverdige forholdene som tas opp! Tragisk nok er derfor LO og fagforeningene nok en stor hemsko en må faktisk se bort fra i slike sammenhenger!!! Et godt eksempel er jo derfor en sak VG har tatt opp i denne sammenheng; Jf

(VG Nett) Arbeidstakere som varsler om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har fått så hard medfart at de ber andre la være.

- Jeg unner ingen å måtte si i fra om noe. Det er galimatias og du risikerer å bli økonomisk ruin, sier Ole J. Sivertsen til VG.
Sivertsen var en av lederne i Oslo fengsel da han sa i fra om økonomiske misforhold i fengselet. Anklagene var harde og dreide seg om utbetaling av lønn uten hjemmel, privatbruk av tjenestebil og fabrikkering av bevis. Etter arbeidsmiljøloven varslet også han på riktig måte, uten å ha vunnet frem i domstolen. En varsler er en arbeidstaker som melder i fra om kritikkverdige og ulovlig i forhold i en bedrift eller foretak
– Du bli angrepet
Han får støtte fra flere varslere.
- Hvis du skal varsle må du være forberedt på at du blir pelt fra hverandre, anklaget for løgn og bli kalt en oppvigler. I en rettssak er det du som person som blir angrepet, sier Pål Stenstad.
Stenstad varslet om at selskapet han jobbet i, Norweld, ikke fulgte rutiner når de arbeidet med skjøter og rør og behandling av radioaktivt materiale. I prosessen mot sin egen arbeidsgiver opplevde han å bli trakassert og mobbet. Stenstad fikk lagmannsrettens medhold til erstatning, som fastslo at han hadde varslet på riktig vis.
Gjeldsslaver
Selv om han fikk erstatning satte han seg i gjeld på grunn av sakene. Han måtte ut med 800.000 kroner etter tingrettsbehandlingen. Stenstad er ikke alene om det.
– Rettssakene har kostet meg 1,2 millioner kroner. Jeg har fått hjelp av barna mine som har solgt en leilighet, sier Ole J. Sivertsen.
I dag skal situasjonen for varslere diskuteres ved Åpenhetstinget som blir arrangert av Presseforbundet. Arbeidsminister Rigmor Åserud vil være til stede. Stortinget har tatt opp temaet flere ganger.
Ønsker varslertilsyn
De to varslerne mener at varslingsvernet er fraværende og at det ikke finnes noe sikkerhetsnett som ivaretar de som sier i fra. Varslingsparagrafen i arbeidsmiljøloven sier at varslingen skal utføres forsvarlig. I en eventuell rettssak er det det retten først til tar stilling til. Dette fører til at sakene ender opp i en debatt om hvorvidt varsleren har gått frem på en riktig måte. Dette får færre til å ønske å si i fra, sier varslere som VG har vært i kontakt med.
– Lovverket har ikke rot i virkeligheten i det hele tatt. Det er kun fint på papiret. Uten et varslertilsyn blir det umulig å si fra. Det er kun én taper i disse sakene og det er varsleren, sier Stenstad.
FAKTA: VARSLERPARAGRAFEN
Arbeidsmiljøloven:
§ 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten
Arbeidstakeren har rett til å varsle.
Det skal varsles forsvarlig.
Arbeidsgiver har bevisbyrden.

§ 2-5. Vern mot gjengjeldelse ved varsling
Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler, eller som informerer om at varsling skal skje, er forbudt.
Den som blir utsatt for gjengjeldelse kan kreve oppreisning.

AP i kjempetrøbbel med stor nedgang i ny meningsmåling før valget!

APs manglende troverdighet samt løftebrudd i så mange avslørende saker gir seg store negative utslag i ny meningsmåling for juli bare to måneder før valget jf -

Arbeiderpartiet under 25 prosent i ny måling

To måneder før valget får Arbeiderpartiet bare 24,9 prosents oppslutning i en ny måling. Statsminister Jens Stoltenberg vil ikke kommentere det store fallet på 4,1 prosentpoeng.

Dersom dette resultatet holder seg, gjør Ap sitt dårligste kommunestyre- og fylkestingsvalg i moderne tid, skriver VG om målingen InFact har gjort for avisa. Oppslutningen i julimålingen er lavere enn katastrofevalget 2003.

– Det er krevende å ha målinger i juli, og disse illustrerer det, slik jeg ser det. Folk er på ferie, og det er vanskeligere å finne et snitt. Dette kommer til å bli et mobiliseringsvalg der det gjelder å få flest mulig til å komme ut og stemme. Da er dette motivasjon for våre folk, sier partisekretær Raymond Johansen.

Partilederen selv ønsket ikke å kommentere målingen.

Endelig innrømmer AP egne store interne problemer! På tide!

Endelig kommer AP på banen og bekrefter at de sliter med problemer og med løftebrudd overfor velgere! Det var sannelig på tide – og vitner meget betenkelig faktisk om stor mangel på selvkritikk – som ikke kom før det ble absolutt nødvendig! For en manglende troverdighet!

Partisekretær Raymond Johansen medgir at Ap er i trøbbel foran høstens lokalvalg. Men at partiet er mer opptatt av systemer enn enkeltmennesker går han ikke med på.

Ap mistet medlemmer i fjor
Ap nede på 24,2 prosent
Ap mindre enn både Høyre og Frp
Arbeiderpartiet stuper i popularitet i Molde

- Det er ikke tvil om at vi sliter for øyeblikket. Vi er helt avhengige av å mobilisere i valgkampen, men det har vi gjort før. Stemningen kan snu, og vi har ambisjoner om å gjøre et like godt valg som i 2007, sier Johansen til NTB.

Da fikk Arbeiderpartiet en oppslutning på 30,8 prosent. I øyeblikket støttes det største regjeringspartiet av 26,4 prosent av velgerne, viser gjennomsnittet av meningsmålingene i desember.

I tillegg til svake målinger er Ap og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) blitt beskyldt for å være mer opptatt av systemer og regeltolkninger enn enkeltmennesker, ikke minst gjennom håndteringen av Amelie-saken og sykehusstriden i Møre og Romsdal.

- Mange bruker dette som et politisk poeng, og det er noe vi tar på største alvor. Men det er i alles interesse at vi praktiserer likebehandling av mennesker og har gode og forutsigbare systemer, sier han.

- Høyre driver intimklenging

Partisekretæren sparket i gang den lange valgkampen da han torsdag talte under Arbeiderpartiets såkalte velferdskonferanse på Stortinget. Også i år er overskriften arbeid, eldre og helse, og fienden den samme: Høyre og Frp.

- Det er nytt foran et valg at Høyre og Fremskrittspartiet er store samtidig. Vi er nødt til å ta dem på alvor, og derfor ber jeg dem nå vise kortene. De skal ikke få gå til valg på store skattelettelser uten å si hvor pengene tas fra. Jeg vil se ansiktet til de ansiktsløse byråkratene som skal ofres, sier Johansen til NTB.

I talen beskyldte han Høyre for «intim klenging» til den norske modellen, altså velferdsstaten som Arbeiderpartiet i stor grad krever eierskapet til.

- Når Høyre sier de er for den norske samfunnsmodellen, så skal vi tro dem på deres ord. Det er jo bra, og viser at vi har lykkes, sier Ap-sekretæren.

Likevel vil Norge på sikt bli et helt annet samfunn med Høyre og Frp bak tømmene, hevder han.

- Å fjerne formuesskatten koster 15.000 sykehjemsplasser. Og når Fremskrittspartiet vil kutte skatten med 50 milliarder og samtidig øke statens utgifter med 60 milliarder, er det klart samfunnet vil bli forandret.

- Viktig valg

Raymond Johansen mener årets kommunevalg er ekstra viktig, ikke minst fordi samhandlingsreformen skal gjennomføres og Nav-reformen tydeliggjøres etter år med innkjøringsproblemer.

- Men de neste fire årene er enda viktigere enn som så. Det er nå kommunene må forberede seg på den virkelig krevende eldrebølgen, nemlig den som kommer når de store fødselskullene fra etterkrigsårene kommer i den alder hvor tjenestebehovet øker kraftigst, sier Johansen.

Han mener Norge har en gyllen mulighet til å bygge ut omsorgssektoren de nærmeste årene.

- Det er viktig å få fram at i de neste 10-20 årene blir det ikke flere svært gamle, fordi fødselskullene på 1930-tallet var svært små. Vi er inne i en besøkelsestid – hvor det må tenkes langsiktig. Der er i de kommende årene vi må gjøre omsorgssektoren til en så attraktiv arbeidsplass at mange nok velger denne sektoren som yrke, sier Ap-sekretæren.

Han understreker at Arbeiderpartiet må unngå skyttergravene i valgkampen, selv om partiet etter hans mening har fått til mye i regjering.

- Vi skal ikke møte høyresidens kritikk av feil og skjevheter i samfunnet med å gå i forsvar for alt vi selv har gjort. Det er fortsatt mye å ta fatt i, sier han.

Høyre og Frp har markant mer stabile velgere enn AP og de R/G! Tyder dette på virkelig mistillit??? Jeg bare spør..?

Meget illevarslende målinger for AP ogt de R/G om manglende stabilitet blant sine velgere! Høyre og Frp-velgere mest lojale

Få av de som stemte på de to borgerlige partiene ved stortingsvalget har ombestemt seg.

Høyre- og Frp-velgerne er de mest lojale velgerne i landet, viser NRKs partibarometer for januar, utført av Norstat.

Over 80 prosent av de som sier de ville stemt Høyre dersom det var stortingsvalg i morgen, opplyser at de stemte på partiet ved valget i 2009.

For Frp er tallene nesten like høye – nemlig 75 prosent.

Til sammenligning ligger Venstre på 48 prosent. For både Arbeiderpartiet og SV er tallet tett oppunder 60 prosent, mens Senterpartiet ligger noe over.

NRKs partibarometer for januar viser små endringer fra forrige måned. Frp og Høyre er jevnstore – hakket bak Arbeiderpartiet.

- Stimulerer til økt samarbeid
Høyres Jan Tore Sanner gleder seg over tallene.

- Det tror jeg skyldes at vi er tydelige på politikken vår når det gjelder helse, samferdsel og økonomi, sier han.

Frp-leder Siv Jensen mener velgerne er trofaste fordi de vet hva de får.

- Vi er forutsigbare og langsiktige. Velgerne kjenner igjen Frps budskap.

På direkte spørsmål fra NRK om dette stimulerer til økt samarbeid mellom Høyre og Frp, svarer både Sanner og Jensen «ja» .

Borgerlig flertall
Partibarometeret viser stabile holdninger sammenlignet med forrige måling før jul. Dersom denne meningsmålingen ble identisk med resultatet i et stortingsvalg, ville Norge fått et borgerlig flertall.

NRKs partibarometer for januar gir en slik mandatfordeling i Stortinget .

Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen sier at partiet har en stor jobb foran seg.

- Frykter dere at de lojale velgerne til Høyre og Frp gjør at de to partiene blir for sterke?

- Jeg frykter ikke det, men vi må jobbe veldig hardt og være veldig ydmyk med tanke på at så mange velgere har satt seg på gjerdet.

AP har åpenbart et stort troverdighetsproblem - og endelig begynner man ta meningsmålinger som viser en markant nedtur på alvor!

Endelig har man hatt en fagligpolitisk sammenkomst på fagbevegelsens konferansesenter på Sørmarka – og endelig har AP og fagbevegelsen begynt å ta uttalelser og meningsmålinger på alvor – og som viser at meningmanns tiltro til det fagligpolitiske samarbeidet mellom AP og LO som har hatt et markant fall som selvsagt også preger de siste tiders meningsmålinger! Sjelden har man hatt meningsmålinger som viser tall på 22-tallet for støtte og tillit til dagens AP under ledelse av Jens Stoltenberg – og det var kanskje på tide at man på alvor begynte å lytte til folkemeningen og folkets uttrykte tvil til dagens politiske ledelse i AP – ikke sant??? Jeg bare spør..? Kanskje er det for sent – jf – sakset fra Dagbladet

- Slutt på kranglingen
.Jens Stoltenberg gir selvskryt og åpen krangling om Hardanger skylda for fallet på meningsmålingene. – Vi har et godt utgangspunkt, likevel er situasjonen dårlig, slo Jens Stoltenberg fast i dagens tale på den fagligpolitiske konferansen på Sørmarka.

Meningsmålingene for Arbeiderpartiet har stupt i sommer. Nå skylder Stoltenberg på den åpne krangelen mellom Ap/SP og SV om hardangerlinja og på for mye selvskryt fra regjeringa. I framtida vil han snakke med velgerne på en annen måte.

Blir strengere

- Vi vant valget, men ingen må tro at en vinner velgere en gang for alle, man vinne dem på nytt og på nytt. Vi har styrt landet på en god måte og funnet fram til løsninger også i de sakene der vi er uenige, og i noen saker har vi vist uenigheten. Men vi har ikke greid å håndtere uenighet like godt i det siste. Formen har vært slik at det har verken tjent oss eller de sakene vi jobber med. Derfor kan vi ikke fortsette å håndtere uenighet på den måten vi har gjort i det siste. Det er vi enige om, og da har vi kommet langt, sa Stoltenberg.

Slutt på skryt

I tillegg til et strengere regime internt, blir det utad slutt på å møte ny kritikk med gamle resultater.

- Ingen stemmer i takknemlighet, de stemmer i tiltro til det vi skal gjøre. I det øyeblikk vi skryter, glemmer vi å formidle den samfunnskritikken om at vi ikke er ferdige med jobben. Vi skal ikke fornekte resultatene, men vise større utålmodighet og større samfunnkritikk. Ja, det er bra med 40 000 flere i kommunesektor, men det er ingen trøst for de som opplever mangler i barnevernet, sa Stoltenberg.

Han skal også slutte å møte dårlige meningsmålinger med kommentaren «meningsmålinger svinger opp og ned».

- Det pleier jeg å si når det går dårlig. Men det er farlig å tro at man bare kan si at det svinger og at man ikke bryr seg om dem. De er et alvorlig signal, et varsel vi skal ta på alvor. Det vil være feil å ikke ta det på alvor, sa Stoltenberg.

Kjerneverdier

Ny oppslutning skal skaffes ved å fokusere på Ap-verdier.

- Er det noe jeg er sikker på så er det at det er flertall i Norge for fellesskap. Fellesskapstanken og den norske modellen står sterk, og vi er det sterkeste politiske uttrykket for dette i Norge. Vi må få det til å bli en diskusjon om verdier, og ideologi, da klarer vi å mobilisere, sa Jens Stoltenberg.

Framover vil partiet satse på tradisjonelle Ap-saker som arbeid til alle, nok hender i eldreomsorgen, bedre skole og utbygging av vei og bane.

Samfunnsøkonomers styring av kraftindustrien i Norge - har den egentlig vært samfunnsmessig hensiktsmessig tilpasset???

I henhold til en artikkel i DN fra fredag 20 august i år kommer Statsnetts leder Aukne Lont med en del meget oppsiktsvekkende og bemerkelsesverdige opplysninger om kraftsituasjonen i Norge i forbindelse med utbyggingen av nye kraftlinjer i Hardanger. Om han virkelig mener alt det han sier i den artikkelen – så må det være mye som har blitt styrt så alvorlig meget feil og hensyntatt på den siden!

For det første påpeker Lont at det siden kraftmarkedet ble liberalisert i 1993 nesten ikke har vært investert i kraftnettet, og at han nå mener det er et betydelig behov for oppgradering. – Samfunnsøkonomenes inntog i kraftbransjen har ført til en investeringstørke gjennom 15 år – mens forbruket har gått i været! Hvor har regjeringens styring og kontroll vært i hele denne tiden??? Dette er da absolutt meget kritikkverdig i en sterk utvikling som Norge har vært inne i – i denne perioden med store investeringer i industri og f eks utbygging av norsk sokkel!

Dette er da også meget utrolige påstander – her har voksne og forstandige utdannede mennesker hatt ansvaret for å tilfredstille et økende framtidig norsk kraftbehov, tatt seg meget godt betalt for det – ikke gjort jobben -og så nå i år 2010 komme og si at vi har et betydelig behov for oppgradering!!! I tillegg sette i gang en utbygging i et naturområde hvor betydelige naturinteresser berøres i sterk grad og hvor befolkningen reagerer med sterk motstand.

Ja, her ser det åpenbart ut til at en rekke ledende mennesker i Statnett offentlig har skrevet sin egentlige avskjedssøknad og at en regjering uten synlig kontroll og innsikt har gjort det samme! Ikke sant???