Viser arkivet for stikkord pensjonsfordeler

Venstreorienterte journalister i Nrk!!!???

Etter å ha lest og hørt på klart venstreorienterte journalister som skal referere objektivt? om det som skjer i Norge som i resten av verden – så kan en virkelig spørre seg om hvordan tingenes egentlige tilstand beskrives! Ved det norske stortingsvalget var det en rimelig stor overvekt av godord for den nå avtroppende regjering, og tillike det samme ved det tyske valget! Vi vet nå resultatene ved begge valg – og det er med forundring en får med seg disse journalistenes bidrag til meninger og referering fra det endelige resultat fra de samme valgene! Jf f eks
Angela Merkel vant en brakseier i valget søndag. Men hennes CDU/CSU-allianse får ikke flertall alene, og statsministeren får en tøff jobb med å danne en ny koalisjonsregjering.

Folket foretrekker Erna !!! ...

Det norske folk foretrekker Erna fremfor Jens som statsminister! Endelig nok en meningsmåling som viser at Erna fortsatt leder meget klart på meningsmålinger – om tillit og gjennomslag for sikker og god politikk som slår an hos det norske folk! Som ser ut til å være dyktig lei løftebrudd og rene bortforklaringer! Jf sakset fra Dagbladet -

Erna Solberg er favoritt som statsminister
Folket vil fortsatt ha Erna, men valgkampen spisser seg til.
Tre av fire tror Erna blir statsminister

73,3 prosent tror at Erna Solberg (H) blir statsminister etter valget, ifølge TV 2s statsministermåling.
Krisemøte nå

SV kan være på vei ut av Stortinget – nå setter de inn et nytt gir i valgkampen.

(Dagbladet): Erna Solberg er fortsatt folkets statsministerfavoritt på Ipsos MMIs måling for Dagbladet.

Uavhengig av parti, mener 34 prosent at Høyre-leder Erna Solberg ville egnet seg best. 29 prosent mener at statsminister Jens Stoltenberg er den beste til å lede Norge.

- Spisser seg til
Men løpet er jevnere enn forrige måling, som var i juni. Solberg går tilbake fire prosentpoeng, og Stoltenberg går fram to.

- Det er hyggelig å få en slik respons i samme måling hvor vi falt mye. Vår opplevelse er at veldig mange ønsker seg et skifte med mer kunnskap i skolen og et helsevesen med kortere køer. Men valgkampen spisser seg til, sier Erna Solberg til Dagbladet.

Også den nåværende statsministeren er godt fornøyd med målinga. Også han tror det blir en jevn og tøff kamp om statsministerposten i innspurten.

- Det viser at det blir jevnere, at valget ikke er avgjort og at det er mange som ønsker en politikk der vi satser på skole og helse, framfor skattekutt til de som har mye fra før, sier Jens Stoltenberg til Dagbladet.

- Må snakke politikk
Han tør ikke spekulere i hvilke enkeltsaker som ligger bak bevegelsen.

- Det kan være den generelle valgkampen, tv-debatten, eller at det er gitt et feil bilde av formueskatten, flere ting, sier han.

Solberg tror negative angrep kan ha spilt en rolle på resultatet i målinga.

- Det kan ha hatt litt med det å gjøre. Folk flest liker ikke personangrep. Vi må snakke politikk, sier hun.

Støre på tredjeplass
På tredje plass som statsministerfavoritt kommer Ap´s helseminister Jonas Gahr Støre. Hans popularitet har steget med ett prosentpoeng, fra åtte prosent i juni til ni prosent i august. Hakk i hæl følger Frp-leder Siv Jensen.

Fem prosent mener hun er den beste lederen – noe som er en framgang på to poeng. To prosent mener Knut Arild Hareide ville blitt den beste statsministeren, og Trine Skei Grande og Liv Signe Navarsete får én prosent hver. Hele 16 prosent svarer at det ikke vet hvem de mener er best egnet.

Solberg best
Ipsos MMI har også bedt velgerne vurdere hvor god jobb partilederne gjør for sitt parti. Her kommer Solberg soleklart best ut. 79 prosent mener hun gjør en god jobb. 59 prosent av de stemmeberettigete mener at Stoltenberg gjør det bra. Også her har det vært en liten utjevning siden juni. Pluss to prosentpoeng for Stoltenberg og minus to for Solberg.

Siv Jensen gjør det nesten like bra som statsministeren. 58 mener hun gjør det bra, noe som er en økning fra juni på hele 15 poeng. Hakk i hæl kommer Knut Arild Hareide, som får 57 prosent. 46 prosent mener Trine Skei Grande gjør en god jobb, fram ti poeng siden juni. Audun Lysbakken får 23 prosent, Liv Signe Navarsete 22 poeng.

PS! På spørsmål om et av ukas mest debatterte temaer, formuesskatten, svarer 34 prosent at saken ikke er viktig for dem. 32 prosent svarer litt viktig og 11 prosent meget viktig.

Målingen er gjennomført på telefon i perioden 13.-15. august med 1005 stemmeberettigede i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen.

Ny katastrofemåling for AP og de R/G!!! ...

Aldri har meningsmålingen vært verre, motbakken tyngre og tilliten mindre til Stoltenberg og hans regjering enn det den siste meningsmålingen nå viser for AP og de R/G! Det står nå så ufattelig dårlig til på denne regjeringens side – at det ser ut til å være strake veien til regjeringsskifte tross svartmalingen som bedrives mot det borgerlige alternativ – som leder meget klart! Hele to av regjeringspartiene er mer eller mindre radert ut av stortinget om meningsmålingen viser rett! Til og med det nye miljøpartiet kommer inn på tinget på bekostning av SV – som ikke virker ha noen sjanse og med en så visjonsløs, svak og tafatt leder som Audun Lysbakken. Dette partiet mangler en markant leder som skaper tillit hos velgere! jf

Miljøpartiet de Grønne større enn SV

SV blir forbigått av Miljøpartiet de grønne, som får 3,6 prosents oppslutning på NRKs nye partimåling. Både SV og Sp er under sperregrensen.

Klimavelgerne strømmer til Miljøpartiet de grønne i NRKs nye måling. SV går tilbake 2,3 prosentpoeng fra forrige måling, og får kun 2,5 prosent. SV-leder Audun Lysbakken sier alle SVs venner nå må komme på banen for å hindre at de kommer under sperregrensen.

– Hvis ikke folk som ønsker SV i norsk politikk, mobiliserer, så risikerer vi at vi blir stående uten en venstreside på Stortinget, sier han.

Regjeringspartner Sp befinner seg også under sperregrensen på målingen. Sp går tilbake 2 prosentpoeng til 3,7 prosent. Regjeringens storebror, Arbeiderpartiet, går fram 2,6 prosentpoeng til 28,9 prosent.

Høyre er fortsatt landets største parti, tross en tilbakegang på 1,3 prosentpoeng. Høyre får 31,1 prosent på målingen, noe som gir partiet 59 mandater på Stortinget. Og med både SV og Sp under sperregrensa, får dagens regjeringspartier kun 56 mandater.

Frp går tilbake 3,1 prosentpoeng til 17,8 prosent, og de blåblå får på denne målingen 92 mandater til sammen. KrF ligger uendret på 5,6 prosent, Venstre går fram 0,7 prosentpoeng til 4,1 prosent, mens Rødt får 1,6 prosent på målingen, fram 0,4 prosentpoeng.

Bombe i bok om statsminister Stoltenberg og AP!!! ...

Tidligere statsråd Grete Knudsen langer skikkelig ut mot sittende statsminister Stoltenberg og kaller han for både konfliktsky og unnvikende i en bok som nå lanseres på onsdag! Denne bredside av kritikk mot Stoltenberg og også tidligere regjeringskollegaer og eget parti er å regne som ren kanonade og ikke minst en sprengstoffbombe midt i avslutningen av valgkampen før stortingsvalget! Et så lite flatterende bilde tegnes nå av han som forsøker vinne stortingsvalget for Ap for tredje gang – og det må etter meningsmålinger å dømme – og etter slike store avsløringer om maktmisbruk og intriger mot Jagland og egenmektige valg av nære medarbeidere i parti og regjering – så er nok Stoltenberg nær avklippet alle lederegenskaper og pontifikalier av selvetablert makt – drevet fram av egen maktlyst og egen ære – altså en mann som på langt nær vil være et godt valg som statsminister for vårt land! Dette blir nok en av de mest omtalte og leste politiske beretningene om indre strid og maktkamp – hvor sannheter og realiteter endelig vaskes og ryddes ut fra skjulte kott og skap i dette sosialdemokratiske? partiet! Det fremkommer mye som ellers ville blitt godt skjult – og som f eks Kolberg sier det kun ligger ondsinnethet bak! Men det forklarer jo bare at ved slike motanklager unngår man kanskje sannhetens klare lys på det som foregikk og stadig foregår i maktens korridorer, kott og skap innen dette rottereiret av makt og intriger innen Ap! Jf

Eksstatsråd fra Ap med bokbombe midt i valgkampen

Hardt ut mot Stoltenberg og Støre
.

Nok et gedigent løftebrudd fra AP og de R/G!!! ...

På nyhetene på TV2 i kveld ble det synliggjort nok et gedigent stort løftebrudd fra AP og de R/Gs side – ved at spesielt Jens Stoltenberg (AP) og også Kristin Halvorsen (SV) gikk ut med store løfter om at de skulle gjøre noe med fattigdom som rammet spesielt barn i Norge. I denne siste regjeringsperioden med den sittende regjering har antallet fattige barn fra 2004-2011 øket krafitg fra 67000 til nå over 75000 registrerte tilfeller. Reelle tall er sannsynligvis mye større!
Dette er utrolig triste tall som taler for en meget sørgelig negativ utvikling i det land som disse ledende politikere fra disse partiene skryter så mye av er blant verdens beste land å bo i! Virkeligheten viser jo at de samme politikerne ifaktisk kke farer fram med så mye sannhet og realitet i sine store politiske løfter foran høstens stortingsvalg! Skift nå ut den sittende regjering!

APs tilpasning av egne lojale medlemmer og tilhengere? i styre og stell? ...

Nok en gang har kritisk journalstikk avslørt APs konkrete styring og innstilling av egne lojale personer innen styre og stell. Det er nesten som like etter krigen da det ble sterkt vektlagt og gitt førende preferanser om søkere kunne si at de hadde vært lojale medlemmer siden før krigen! Dette er således bare en fortsettelse av den meget store forskjellsbehandling som har blitt dette partiets varemerke og innstilling! Dette er virkelig en skammelig opptreden og virkelig et udemokratisk sinnelag som her presenteres! At det i tillegg er meget uheldig – sier jo seg selv! Og det blir vanskelig for en ny regjering å håndtere den innvirkning det vil ha når de tar over!
Jf
Justisdepartementet fortsetter stolleken Stortinget ba dem stoppe
.
Fikk beskjed om å endre kulturen, men 13 av 17 nye sjefer er hentet fra egne rekker.
Utnevner sine egne:

Hentet utenfra:
• Advokat Jostein Haug Solberg ble i juni i år utnevnt til avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet.
• Spesialrådgiver Kjetil Skogrand ble i april i år utnevnes til avdelingsdirektør i Justis- og beredskapsdepartementet. Han kom fra fra Forsvarsdepartementet, men jobbet i Justis i 2009.

Rekruttert internt:
I 2013:
• Arnulf Tverberg utnevnet til avdelingsdirektør i lovavdelingenen, som han allerede jobbet i.
• Unni Gunnes utnevnet til ekspedisjonssjef i kriminalomsorgsavdelingen, som hun fram til det var avdelingsdirektør for.
• Hege Johansen utnevnt til avdelingsdirektør i rednings- og beredskapsavdelingen. Var konstituert i samme stilling.
• Håvard Bekkelund utnevnt til ekspedisjonssjef i sivilavdelingen, som han fram til det hadde vært administrerende direktør i.
• Øistein Knudsen jr. utnevnt ekspedisjonssjef i sikkerhetsavdelingen. Kom fra stillingen som direktør i krisestøtteenheten i samme departement.
• Tine Berg Floater utnevnt til seksjonssjef i Dokumentasjonssenteret. Kom fra stillingen som seksjonsleder i Riksarkivet.
• Malin Soltvedt Nossum utnevnt til direktør for Krisestøtteenheten. Kom fra stilling som fagdirektør ved Statsministerens kontor.

I 2012:
• Bente Johanne Kraugerud ble avdelingsdirektør i plan- og administrasjonsavdelingen. Kom fra stilling som avdelingsdirektør i samme avdeling. (utnevnt to ganger – i to ulike avdelingsdirektørstillinger i samme avdeling).
• Bente Johanne Kraugerud ble avdelingsdirektør i planavdelingen. Kom fra stillingen som prosjektleder i sivilavdelingen.
• Anne Kristin Herse utnevnt til assisterende departementsråd. Var ekspedisjonssjef i Sivilavdelingen.
• Tor Saglie utnevnt til departementsråd. Var konstituert i stillingen.
• Jan-Erik Sandlie utnevnt til avdelingsdirektør kriminalomsorgsavdelingen. Var prosjektleder i samme avdeling.
• Thor Arne Aass ble beordret over fra tillingen som ekspedisjonssjef i innvandringsavdelingen til ekspedisjonssjef i politiavdelingen. Det skjedde samtidig som Terje Skjeggestad kom tilbake til sin gamle sjefsjobb i innvandringsavdelingen, etter at åremålet hans i UNE var utløpt. Skjeggestad hadde hatt permisjon fra stillingen som sjef for innvandringsavdelingen.
• Birgitte Ege ble avdelingsdirektør i politiavdelingen. Kom fra stillingen som avdelingsdirektør i innvandringsavdelingen.

(Dagbladet): Justisdepartementet har fått hard kritikk i kjølvannet av 22. juli-terroren og i de påfølgende granskingene.

Departementet detaljstyrte Politidirektoratet, og beredskapsarbeidet var for tilfeldig, ifølge Gjørv-kommisjonen. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité konkluderte med at noe må gjøres med ledelseskulturen og at for mange ledere har blitt rekruttert internt.

- Fryser kultur
– Det er en praksis som fryser kultur og som i liten grad fører til endringer i ledelseskultur. Komiteen har merket seg at justis- og beredskapsminister Grete Faremo langt på vei var enig i at det rekrutteres for få ledere utenfra, konkluderte komiteen i august 2012, og ba departementet endre praksisen.

Men hva skjedde så?

I 2012 og 2013 er 13 av 17 nye sjefer hentet internt (se faktaboks).

16 av de 17 stillingene har vært utlyst offentlig, og det har vært om lag 200 søkere eksterne søkere totalt. Den eneste utlysningen uten eksterne søkere, var til stillingen som avdelingsdirektør til lovavdelingen.

Rekrutteringsbyråer
Som svar på spørsmål om hvorfor så mange av de nye sjefene er hentet internt, skriver departementet i en mail:

«Departementet har vært svært bevisste på å tiltrekke seg de beste kandidatene til lederstillinger, både eksterne og interne. For å få de best kvalifiserte kandidatene bruker vi offentlig kunngjøring og i større grad enn tidligere også rekrutteringsbyråer.

Bruken av byråer skal sikre mange gode søkere og mest mulig objektiv vurdering av kandidatene. Kjennskap til offentlig forvaltning og kunnskap om fagfeltet vil alltid også være relevante momenter ved vurdering av søkerne sammen med utdanning, erfaring og personlig egnethet».

Kom tilbake
Blant de «nye» er Terje Skjeggestad, som kom tilbake til sin jobb som leder av innvandringsavdelingen, etter permisjon for å være sjef i Utlendingsnemnda.

- Det er tydelig at Faremo ikke synes dette er et problem når hun fortsetter å rekruttere lederne internt. Når de gjør det på denne måten, kommer det ikke inn noen med nye tanker og ideer, sier Venstre-leder Trine Skei Grande, som er medlem i kontroll- og konstitusjonskomitéen.

- Liten forståelse
– Faremo viser liten forståelse for hva det vil si å endre en kultur. Det må gjøres ovenfra og lederne må da gå foran, sier Venstre-lederen.

Frp’s Anders Anundsen, som leder komitéen, reagerer også.

- Jeg synes det er underlig at de ikke er mer bevisste på dette. Når så godt som alle ledere hentes internt, blir det vanskelig å tenke nytt. Det er ingen som kommer med et utenfra-blikk, sier Anundsen til Dagbladet.

De to eneste som har kommet utenfra, er advokat Jostein Haug Solberg, som er blitt avdelingsdirektør i sivilavdelingen, og spesialrådgiver Kjetil Skogrand, som er blitt avdelingsdirektør i sikkerhetsavdelingen. Skogrand kom fra Forsvarsdepartementet og jobbet i justisdepartementet i 2009.

Statssekretær: – De beste
Statssekretær Kristin Bergersen (Ap) mener de har funnet de best kvalifiserte til alle stillingene.

«Vi er så heldig å ha meget godt kvalifiserte og interne søkere til lederstillinger i departementet. De beste lederne er de som er i stand til å tenke nytt og bidra til å endre virksomheten. Samtidig er det viktig at de evner å videreføre alt det gode ved måten Justis- og beredskapsdepartementet tar vare på sitt viktige samfunnsoppdrag», skriver hun i en e-post til Dagbladet.

Kritikk
Justisdepartementet har fått hard medfart granskningene etter 22. juli-terroren. 22. juli-kommisjonen mente departementets målstyring av politiet førte til at det er blitt brukt for mye ressurser på det som kan måles, mens beredskapen og samfunnsmessige viktige oppgaver ble nedprioritert.

Tidligere polititopper har fortalt at de slet med uklar rollefordeling, for mange prosjekter, lite penger og lav bemanning.

Da Grete Faremo tok over som justisminister, fikk departementet navnet Justis- og beredskapsdepartementet.

Det er senere kommet kritikk fra enkelte i departementet om at det nå er for mye ressurser som brukes til beredskap og for lite til de klassiske justisoppgavene.

Departementet har fått store midler for å gjøre noe med kulturen og ledelsen.

Nok en gang om regjeringens helsereform og ventelistetriksing!!! ....

Denne gang kommer det reaksjoner på regjeringens talltriksing fra innen helsereformen fra selve Riksrevisjonen! Det er bare til å gi seg over når man ser endeløse og håpløse bortforklaringer fra regjeringstalsmenn som forsøker ytre seg om noe irregulært – som selvsagt igjen viser de nok en gang har store forklaringsproblemer og driver kun med ansvarsfraskrivelser! Slike kan man selsagt ikke stole på – og de bør snarest skiftes ut ved høstens stoprtingsvalg! Jf sakset fra Aftenposten -

Mener Regjeringen har legalisert ventelistetriksing

I juni endret Regjeringen loven slik at den nærmer seg praksisen som i dag beskyldes for å være ventelistetriksing.

Aftenposten skriver tirsdag om hvordan Akershus universitetssykehus (Ahus) har endret fristene til pasientene på en måte som Riksrevisjonen mener er ulovlig.

Helseombudet kaller det for manipulering av ventetidene.

Kritikere mener ny lov gjør ulovlig praksis lovlig

Loven som Riksrevisjonen mener er blitt brutt, ble endret av Regjeringen i juni i år. Loven trer i kraft tidligst 1. januar 2015.

Den nye loven innebærere endringer nettopp på de områdene som sykehusene blir beskyldt for å trikse med.

I dag må sykehusene vurdere pasientenes helsetilstand når de får en henvisning. Hvis henvisningen ikke er god nok, må sykehuset undersøke pasienten eller samle inn ytterligere opplysninger fra fastlegen.

I den nye loven slipper sykehusene dette. Med den er det bare henvisningen som skal vurderes.

- Regjeringen svikter venteliste-pasientene

- Den politiske styringen av situasjonen ved Ahus har vært ute av kontroll, mener Øyvind Korsberg (Frp).
I tillegg står det i den nye loven at tidspunktet for når sykehusene skal registerere pasientenes frister som oppfylt, kan være enten utredning eller behandling. I den gamle loven ble denne fristen omtalt som behandling.

Kritikere mener at dette vil legalisere det som omtales som triksing – nemlig at sykehusene i stor grad oppfyller pasientenes frister ved utredning i stedet for behandling.

«Lovforslaget innebærer et klart tilbakeskritt for pasientene når det gjelder å oppnå og få rask utredning og tidspunkt for krav på behandling», skriver blant annet førsteamanuensis ved Diakon Høgskole, Olav Molven, i en kritisk artikkel.

- Ingen er tjent med mange ulike tolkninger

Robin Kåss, statssekretær i Helsedepartementet, er ikke enig i dette:

- Jeg mener loven innebærer forenklinger, og jeg mener det er et gode. Det ingen som er tjent med at det er så mange ulike tolkninger og praktiseringer av et og samme regelverk. Samtidig lovfester vi at pasienter skal få raskere tilbakemelding og at alle skal få en frist å forholde seg til. Både henvisende lege og sykehusene får et økt ansvar for å bidra til et godt pasientforløp, , sier Kåss til Aftenposten

- Kritikerne mener dere flytter loven mot praksisen som sykehusene i dag praktiserer?

- Det er riktig at lovverket blir mer i tråd med praksis, og det mener jeg er et gode – at det juridiske lovverket stemmer overens med det som praktiseres av legene.

Praktiseringen som Riksrevisjonen mener er i strid med loven, er blitt praktisert ved flere sykehus i lengre tid.

På spørsmål om ikke Regjeringen burde ha ryddet opp slik at sykehusene faktisk følger dagens lov, svarer Kåss:

- Det er det vi nå gjør med den nye loven. Det går ikke an å si det på en tydeligere måte enn å fremme en proposisjon for Stortinget, som nå er vedtatt, og med få unntak enstemmig sluttet seg til.

- Men burde dere ikke sørget for at dagens lovverk følges?

- Det er det vi har gjort. Og det at viktige institusjoner som sykehus, Riksrevisjonen, Fylkesmenn og departementet har ulike tolkninger av samme lov, viser hvor uklar loven har vært, sier Kåss.

Vil ikke vurdere Ahus

På Ortopedisk avdeling på Ahus regnes nesten alle pasientene som såkalt «uavklarte». Det betyr at pasientens tilstand er uklar og at legene ikke helt vet hva man skal gjøre med ham. Utredning kan derfor regnes som starten på et behandlingsforløp.

Ordningen med pasientansvarlig lege på norske sykehus, har ikke fungert.
Riksrevisjonen mener at pasientene ifølge dagens lov i hovedsak bør være avklarte pasienter som får fristen registrert som oppfylt først når behandlingen starter.

På spørsmål om det kan være tvil om praksisen ved Ahus er i strid med dagens lov, svarer statssekretær Kåss:

- Jeg skal ikke gå inn å vurdere praksisen ved et enkelt sykehus. Det er ledelsen og styret på sykehuset som er ansvar for å holde seg innenfor lovverket. Så er det selvfølgelig Fylkesmannen som skal følge opp at reglene følges.

- Er det ikke deres jobb å rydde opp?

- Vi har ryddet opp ved at vi har gjennomført omfattende lovendringer og presiseringer, sier Kåss.

AP vil høyst sannsynlig øke skattebyrden for norske velgere!!! ...

Det er meget bemerkelsesverdig at det kun for tiden er SV som løfter litt på dynen for nye økte skatteløfter fra den bestående regjering av AP og de R/G! Det ser ikke ut til at AP hverken har ryggrad eller redelighet nok til å komme fram med de virkelige realitetene som vil skje om de skulle vinne fram ved høstens stortingsvalg! Heldigvis for det norske folk ser det ut til at løftebrudd og tilsørte valgløfter er så grundig avslørt – at det kun er en bitteliten teoretisk mulighet for slikt resultat!
Jf sakset fra Dagbladet -

Høyre og Frp tror Ap vil øke skattene
.
Tror ikke på Aps løfter om ikke å øke skattene.

Høyre og Fremskrittspartiet tror ikke på Arbeiderpartiets løfter om ikke å øke skattene. Høyres Nikolai Astrup spår skattesmell dersom de rødgrønne går av med seieren i høstens stortingsvalg.

- Får Norge en borgerlig regjering til høsten, går skattene ned. Med fortsatt rødgrønn regjering er det stor sannsynlighet for at de går opp, sier Astrup til Klassekampen.

Han mener det er helt usikkert hva de rødgrønne selv vil gjøre med skattenivået. Han har sett seg lei på at Ap kritiserer opposisjonspartiene for å være uklare om hvilke skatter som skal kuttes. Astrup peker på flere signaler som tilsier skatteøkning ved rødgrønn valgseier. SV har lansert en ny skatt på finanstransaksjoner, tidligere har Aps partisekretær Raymond Johansen uttalt at skattenivået bør økes, med 2017 som mulig starttidspunkt. Dessuten har Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg varslet nye endringer i selskapsskatten, uten å konkretisere hvilke skatter som skal økes. - Det er ingen tvil om at de rødgrønne egentlig ønsker å øke skattene, men de forsøker å skape inntrykk av det motsatte, sier Astrup. Også Frps skattepolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde sier det ligger an til skatteøkning med de rødgrønne ved roret de neste fire årene. Og SV-leder Audun Lysbakken gir dem litt rett. Han sier partiet har et enkelt skatteløfte der dagens skattenivå beholdes, men med en skatteøkning på ni milliarder kroner fra finansnæringen. - Hvis Astrup har tenkt å skremme velgerne med det, ønsker jeg ham lykke til. Jeg tror ingen i Norge blir livredde av å tenke på høyere skatt for finansbransjen, sier Lysbakken.

(NTB)

Svineinfluensa, vaksine, testing, GSK, Folkehelseinstituttet , NPE og familien Stoltenberg! ...

Det har blitt skrevet mange artikler om den massive svineinfluensavaksineringen som ble foretatt i 2009 med de svært alvorlige bivirknigene bl a narkolepsi til barn og eldre som viste seg med noe effekt i tiden etter vaksinasjonene. Dette er en svært alvorlig bivirkning som varer livet ut med svært vanskelige sosiale og medisinske effekter for den som blir rammet! Folkehelseinstituttet viser til at denne medisinen ble godt klinisk testet! Det viser seg imidlertid at dette ikke er helt sant – og det er i legekretser reist sterke innvendinger bl a i Tidsskrift for Den norske Legeforening – jf flg
sakset herfra – jf – Om vaksinetestene og Folkehelseinstituttet -

Brev til redaktøren

Vaksinasjon mot svineinfluensa 2009

C Haug 

Direktør Geir Stene-Larsen i Folkehelseinstituttet hevder i Tidsskriftet nr. 7/2012 at svineinfluensavaksinen Pandemrix var klinisk testet og at min påstand i en lederartikkel i Tidsskriftet nr. 5/2012 om at den ikke var klinisk testet derfor er feil (1, 2). Jeg burde naturligvis ha uttrykt meg annerledes, for «ikke klinisk testet» er et svært upresist begrep. Jeg burde i stedet ha skrevet «ikke tilstrekkelig klinisk testet». Og ganske særlig ikke tilstrekkelig klinisk testet til å anbefale vaksinering av hele den norske befolkning. Det er poenget.

Mye kan kalles klinisk testing av et legemiddel: Alt fra de aller tidligste små forsøk på mennesker – gjerne utført av legemiddelprodusenten selv – for å se om legemid-let er farlig, dvs. har hyppige og alvorlige bivirkninger (fase 1-studier), til omfattende studier som veier effekt mot bivirkninger av både alvorlig og mindre alvorlig grad (fase 3-studier). Vanligvis er solide fase 3-studier et minimumskrav for å få et legemiddel godkjent av legemiddelmyndighetene. Og fordi heller ikke disse studiene er i stand til å plukke opp sjeldne, men alvorlige bivirkninger, krever legemiddelmyndighetene stadig oftere systematiske oppfølgingsstudier (fase 4-studier). Altså mer enn ordinær bivirkningsrapportering.

Hvordan man veier potensiell effekt av et legemiddel mot potensielle bivirkninger, avhenger av den pasientgruppen legemidlet skal brukes på. For alvorlig syke pasienter med få behandlingsalternativer aksepteres selv ganske alvorlige bivirkninger hvis det er en mulighet for effekt. For en frisk befolkning som står overfor en sykdom som er ufarlig for de aller fleste, må det være svært god dokumentasjon av effekt for at man skal kunne akseptere noen bivirkninger – hyppige eller sjeldne – overhodet.

Stene-Larsen og Folkehelseinstituttet hevder at vaksinen var klinisk «godt nok» testet, selv om man først og fremst hadde testet en liknende vaksine mot et annet virus – nemlig fugleinfluensaviruset H5N1. Men responsen på selve viruset er jo avgjørende for både virkninger og bivirkninger av vaksiner, så studiene av vaksinen mot fugleinfluensa hadde begrenset direkte overføringsverdi til svineinfluensa.

Stene-Larsen skriver at Folkehelseinstituttet utsatte beslutningen om å anbefale svineinfluensavaksinen til alle «helt til 23.10. 2009» fordi «denne datoen hadde vi trygghet for at Pandemrix ikke ga hyppige, alvorlige bivirkninger». Her er en logisk brist. Når man skal anbefale en vaksine til hele den friske befolkningen og man vet at sykdommen er ufarlig for de aller fleste, er det ikke tilstrekkelig at vaksinen ikke gir «hyppige, alvorlige bivirkninger» – altså er farlig. Man må også være tilstrekkelig sikker på at effekten er så god at den oppveier risikoen for de sjeldne, men alvorlige bivirkninger som vanligvis oppstår, dessverre også for denne vaksinen.

Litteratur

1. Stene-Larsen G. Vaksinasjon mot pandemisk influensa 2009. Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 786-7.
2. Haug C. Hva visste de, og når visste de det? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132: 505.

Dette viser at det norske folk ble ført noe bak lyset den gang!

GSK og Familien Stoltenberg -

Det har tidliger blitt hevdet at familien Stoltenberg hadde store aksjeinteresser i firmaet GSK. Dette er et meget alvorlig forhold som bør komme på bordet. At Folkehelseinstituttet brukte hundrevis av millioner til innkjøp av en farlig vaksine fra et firma som deres egen direktør Camilla Stoltenberg og hennes familie selv hadde store aksjeposter i – bør grundig undersøkes og komme på bordet! Et annet firma Baxter kunne også levere en vaksine – men ble selvsagt ikke valgt! Så hva ligger bak her?Thorvald Stoltenberg ble selv i sin tid meget sint på spørsmål om dette fra en journalist! Så hva ligger bak her?

NPE og erstatning. Det er noe som virkelig skurrer når så få får erstatning for bivirkninger etter svineinfluensavaksineringen! Dette bør revurderes og ettergås – og de som ikke fikk godkjent erstatning bør få nye egne advokater til å bistå! Her kan ligge svært avgjørende og grunnleggende forskjellsbehandling til grunn!?

Skal norske gjeldsutsatte kommuner dekke opp APs dyre valgløfter???

Norske kommuner som sliter med kostbar drift, ofte underskudd, dyr kort- og langsiktig gjeld som til stadighet rammer nye krav og behov fra sine innbyggere – skal nå gjeldssette seg ytterligere for at dyre valgløfter fra APs ledertrio med Stoltenberg, Støre og Giske skal oppfattes som spesielt gunstig for norske velgere. Sannheten er nok som Gunnar Stavrum i Nettavisen så treffende kaller det i sin blogg – og som jeg også er hjertens enig i jf

Valgflesk for 20 milliarder

Er det ansvarlig å la kommunene låne 20 milliarder kroner og skyve regningen foran seg?

Det er 75 dager igjen til valget, og uroen over lave galluptall plager åpenbart den sittende rødgrønne regjeringen.

De har ennå ikke vind i seilene, og tiden frem til valget begynner å renne ut.

I går hasteinnkalte statsmininster Jens Stoltenberg, helsemininster Jonas Gahr Støre og næringsminister Trond Giske til en pressekonferanse for å fortelle om en storstilt satsing på sykehus og skole.

Les saken: Jens vil ruste opp 1000 skolebygg

Etter åtte år med flertallsregjeringen vil altså Ap-trioen nå plutselig pusse opp skolene.

Men skolebyggene er ikke statens oppgave – men kommunenes.

Arbeiderpartiets topptrio lover altså noe som andre skal holde.

Det minner om SV-leder Kristin Halvorsens brutte løfte om full barnehagedekning (som også er kommunenes oppgave).

Les også om andre garantier: Like lange ventelister to år etter «kreftgarantien»

Les også denne bloggen: Stoltenbergs svakeste kort

Samtidig som Jens Stoltenberg plutselig vil bruke 20 milliarder kroner på å pusse opp skolebygg, advarer han i Dagens Næringsliv mot andre partiers pengebruk.

Nå er det ikke nok at Fremskrittspartiet aksepterer å holde seg under handlingsregelens grense på maksimalt å bruke 4 prosent av Oljefondet – helst må pengebruken ned mot tre prosent, mener Stoltenberg nå.

- Å ligge vesentlig høyere enn tre prosent vil lett være uansvarlig, sier Stoltenberg til Dagens Næringsliv.

Han vil altså bruke 20 nye milliarder kroner med en hånd – og egenhendig omdefinere handlingsregelen med den andre.

Det virker smått desperat.

Eller er det slik at handlingsregelen betyr det som Jens Stoltenberg til enhver tid mener er riktig oljepengebruk?

Tilbake til gårsdagens utspill om å bruke 20 milliarder kroner på oppussing av skolebygg.

Det Ap-trioen konkret vil gjøre er å utvide en ordning med åtte års rentefrihet gjennom Husbanken for kommunene.

Her kan du lese om ordningen: Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg

I praksis betyr det at kommunene skal få låne 20 milliarder kroner i Husbanken og skyve regningen foran seg.

De første åtte årene går sikkert greit, men så vil både renter og avdrag velte inn.

Det er ikke noe galt i å pusse opp skolebygg, men norske kommuner er allerede forgjeldet.

Siden slutten av 90-tallet har kommunenes gjeld økt fra drøyt 100 milliarder kroner til 400 milliarder kroner.

Er det ansvarlig å gi de samme kommunene rentefrihet i noen år, slik at de kan ta opp ytterligere 20 milliarder kroner i gjeld?

Uansett er det langt frem før gårsdagens valgkamp-pressekonferanse får noen virkning.

Først skal forslaget om å utvide Husbankens ordning gjennom i Stortinget.

Så må kommunene budsjettere og planlegge skoleoppussingen.

Det vil i beste fall ta mange år før den storstilte planen om 1000 nyoppussede skolebygg blir virkelig.

PS: I valgkampen for 2005 lovet statsmininsterkandidat Jens Stoltenberg at regjeringen ville sørge for å fylle alle norske svømmebasseng.

Etter den tid er enda flere bassenger blitt tømt.

Nå forklarer Arbeiderpartiet at det ikke var snakk om et politisk løfte – men en valgkampplakat.

- Det var en valgkampplakat vi hadde i 2005. Det er ikke et løfte vi har gitt i programmene våre fra Soria Moria-erklæringer, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Mina Gerhardsen, til NRK.

Les saken: 300 norske basseng er uten vann

- De siste 10-15 årene har det blitt lagt ned rundt 300 bassenger. Situasjonen var prekær allerede i 2005, og den er kanskje overprekær nå. De bassengene som fortsatt har vann i seg er så gamle og utslitte at det er fryktelig dyrt å drifte dem, sier president i Norges Svømmeforbund, Per Rune Eknes, til NRK.

De fleste svømmebassengene er også en kommunal oppgave, så valgkampløfter til et stortingsvalg er null verdt.

Omtrent like forpliktende som å love oppussing av 1000 skoler ved å åpne for at kommunene låner 20 milliarder kroner ekstra og skyver regningen foran seg.

Godt det snart er valg.

Hva har egentlig AP og Stoltenberg å skjule???

Det har kommet flere artikler og informasjon som virkelig leder til alvorlige spørsmål om forholdet innad i AP og ledende tillitsmenn samt embetsfolk hadde til gamle Sovjet under den kalde krigen!
Det er mer enn rimelig grunn til å anta at Treholdt ble den utpekte syndebukken fra AP som ble tatt og straffet for sine nære forbindelser med Sovjetiske tjenestemenn for utlevering av dokumenter og informasjon. Mitrokhin-files viser til at det var langt flere overløpere og informanter blant ledende AP-politikere og tillitsmenn enn det som tidligere har kommet fram – og det er både litt rystende og spesielt å oppleve at det har blitt lagt effektivt lokk på disse forhold fra norske myndigheter under den sittende regjering – med retur av Stasi-arkiver fra norske forhold til at det blir lagt lokk med stor taushet i tillegg på faktiske forhold en burde fått nærmere kjennskap til i Norge. Det er grunn til å spørre om hvorfor det er så grunnleggende viktig å spare disse nålevende virksomme AP-politikerne hva de egentlig drev på med og informerte om til Sovjetiske myndigheter! Det vil iallfall vitne om hvor stor hederlig omtanke de egentlig viste Norge som sitt hjemland! Spesielt interessant med forholdet til nordområdene som AP spesielt er meget opptatt av og som det forhandles om i disse tider – ikke sant???

- Jf sakset fra Dagbladet i 2011 -
Skal ha oversikt over hele det norske spionnettet
Den britiske historikeren Christopher Andrews kan ikke offentliggjøre informasjonen fordi den er hemmeligstemplet.

MENER TREHOLT GA SVÆRT MYE MATERIALE: Den britiske historikeren Christopher Andrew skriver at KGB hadde tilgang til svært mye materiale, blant annet fra UD.

HADDE ANSVARET FOR NORDOMRÅDENE OG NORGE: Juri Andropov, lederen av KGB, har selv skrevet mange av dokumentene om Norge i KGBs arkiv. Nordområdene ble sett på som svært viktige for sovjetrusserne. Foto: WIKIMEDIA

HOPPET AV: Tidligere sjef for KGB i London, Oleg Gordievsij, skal ha fått tatt med seg alt som var mulig å ta med av opplysninger fra at av KGBs direktorater da han hoppet av. Her var det mye informasjon om nordområdene og Norge. Foto: AP/Dennis Cook

MENER NORSK ETTERETNING KUNNE STOPPE SENSITIV INFO: Historiker Olav Riste (til venstre). Her er han sammen med Arnfinn Moland, som han ga ut boka Strengt hemmelig sammen med. Foto: NTB-foto: Knut Fjeldstad

I går kunne Dagbladet avsløre at en spionbok som skulle komme på begynnelsen av 2000-tallet, skal ha blitt stoppet av en krets AP-folk i samarbeid med norsk etterretningstjeneste. Grunnen skal være at boka inneholdt navn på norske politikere og byråkrater som ble karakterisert som spioner for Sovjet.

Den britiske historikeren Christopher Andrew skrev boka sammen med KGB-avhopperen Vasilij Miktrokhin, som tok med seg store deler av KGBs sentrale arkiv da han hoppet av til Vesten. De to har gitt ut flere bøker sammen, men den varslede boka om Skandinavia har aldri kommet.

Dagbladet har ikke fått tak i Christopher Andrew.

Har antakelig oversikt over det norske spionnettet

Mitrokhin er ikke den eneste KGB-avhopperen Andrew har samarbeidet med.

I 1990 hevdet tidligere KGB-general Oleg Kalugin i et sovjetisk tv-intervju at KGB-avhopper Oleg Gordievskij tok med seg alt som var mulig å ta med av opplysninger fra at av KGBs direktorater. Disse opplysningen har den britiske historikeren Christopher Andrew tilgang til, på lik linje med opplysningene fra det hemmelige Mitrokhin-arkivet.

Andrew har trolig oversikt over det meste av det KGB hadde om Norge og norske spioner. Mange kontakter ble arkivført uten at de hadde gjort noe ulovlig. Men det er på det rene at det finnes agenter som aldri er blitt kjent for offentligheten. Etter krigen er 30 – 40 nordmenn dømt for spionasje.

Skriver mye om Norge

Andrew har lenge hatt en interesse for Norge. Sammen med Oleg Gordievskij, skrev han i 1992 boken «More Instructions from the Centre: Top Secret Files on KGB Global Operations 1975-1985». Andrew bruker mye av plassen i boka til Norge og nordområdene.

Ved hjelp av primærdokumenter fra KBG hevder Andrew at han kan vise at Arne Treholt gav KGB en mengde informasjon om Arktisk og nordområdene og at KGB var svært frustrerte da Treholt ble ansatt ved FN i New York. Informasjonen tørket da opp.

Andrew skriver også at KGB-kontoret som hadde ansvaret for å analysere nordområdene klaget fælt over mange på informasjon året etter at Treholt ble arrestert og krevde at kontoret måtte skjerpe seg. Året før arrestasjonen hadde de ingen klager.

Full tilgang til UD-info

I februar 1978 viser primærkildene som Andrews offentliggjorde oversatt fra russisk i 1992, at KGB hadde full tilgang til UD-informasjon om Arktisk.

Det såkalte «Senteret» i KGB sendte 20. april 1978 dokumentet klassifisert som «Top Secret» til vestlige KGB-stasjoner. Det var fullt av informasjon om vestlige og norske synspunkt om Arktisk.

Dokumentet hadde tittelen «Om de vestlige lands aktiviteter i Arktisk».

Det viser at Sovjet håpet å spille Norge ut mot resten av NATO og ble avsluttet med at alle måtte gjøre sitt beste for fortsatt å finne etterretningsinformasjon i nordområdene. Blant annet siterte «Senteret» dokument som visste at USA og andre makter presset på for at Norge skulle gi deres oljeselskaper tilgang til Arktisk. «Vi må bruke alle metoder for å opprettholde våre fysiske tilstedeværelse og juridiske rettigheter i Arktisk», skrev KGBs «Senter», sitert av Andrew.

Juri Andropov, lederen av KGB og senere leder og generalsekretær i Sovjetunion, tok selv ansvaret for Arktisk og nordområdene og skrev flere av hoveddokumentene som finnes i arkivet. Andropov hadde ansvaret for å overvåke etterretningsarbeidet nordområdene, herunder Norge, hevder Andrew og Gordojevski.

Videre viser skrivet fra «Senteret» at de vestlige maktene, særlig USA, slet med å overbevise Norge og UD om at NATO ville være mer interessert i å beskytte Norge om vestlige oljeselskaper fikk tilgang til Barentshavet. USA hevdet også at en slik politikk ville tjene Norge i forhandlingene med Sovjet, skrev KGB.

- Kan stoppe uønsket informasjon

- Kunne norsk etterretning stoppe sensitiv informasjon britisk etterretning satt på?
– Om det skulle være grunnlag for å stoppe den, det er et juridisk spørsmål jeg ikke har spesiell kompetanse til å svare på. Men en ville aldri tillate at ting blir offentlige som de helst ikke vil at skal bli offentliggjort. Norge kan også si nei til dette. Samarbeidet er selvsagt nært, i kontraspionasjen må man nødvendigvis jobbe tett sammen over landegrensene. Dette har også satt sitt preg på Andrews bok om MI5, det er mange elementer der som han ikke har kunnet offentliggjøre, sier Olav Riste, historikeren som blant annet har skrevet boka «Strengt hemmelig. Norsk etterretningstjeneste 1945—1970» og vært leder av Institutt for forsvarsstudier.
– Er det mange norske spioner vi aldri har hørt om?

- Det er ikke usannsynlig. Det er alltid et spørsmål om navnene som forekommer i KGBs arkiver er reelle agenter eller om det dreier seg om folk de hadde en viss kontakt med, sier Riste.

- Hvorfor ses mye av denne gamle informasjonen fortsatt på som sensitiv?

- Mange er døde, men ikke alle. Og alle har familie og barn som man gjerne vil beskytte, sier Riste.

Anerkjent historiker

- Mitrokhins notater er generelt sett verdifulle. Det er gitt ut flere bøker basert på hans avskrift av KGB-arkivet. Christopher Andrew er en veldig solid historiker når det gjelder spionasje og Sovjet. Han har arbeidet nært sammen med Miktrokhin med disse bøkene, sier Olav Riste.

Olav Riste kjenner ikke til Andrew og Mitrokhins planlagte bok om Skandinavia.

- Men jeg har merket meg at den første boka de ga ut basert på Mitrokhin-arkivet inneholdt merkelig lite om Norge og norske forhold, sier Riste.

AP og de RG i fortsatt klart mindretall ...

Nok en meningsmåling i mai viser at AP og de R/G sliter med fortsatt manglende tillit og oppslutning på grunn av løftebrudd etter løftebrudd f eks denne gang etter nok et gedigent løftebrudd fra Stoltenberg etter storflommen i 2011! Jf

Høyre størst

Høyre troner på toppen med 35,4 prosents oppslutning, en framgang på 2,9 prosentpoeng fra april. Partiet har nå over dobbelt så høy oppslutning som ved valget i 2009, da det fikk 17,2 prosent av stemmene.

For de rødgrønne partiene er oppslutningen nærmest uendret fra forrige måned. Ap får 27,9 prosent (-0,1), SV 5,6 prosent (-0,1) og Sp 4,7 prosent (-0,2).

Dette ville ha gitt de tre regjeringspartiene 67 representanter på Stortinget, mot dagens 86. Høyre alene ville ha fått 60.

Venstre får 5,6 prosent på målingen (+0,2), KrF 4,4 prosent (-0,3) og Rødt 1,3 prosent (-0,7).

De andre småpartiene ville til sammen ha stukket av med 2,1 prosent av stemmene dersom det hadde vært valg nå, en tilbakegang på 1,1 prosentpoeng fra april. (©NTB)

Vårt kjære lille Norge??? ...

Et lite innlegg til ettertanke! Jf sakset fra Dagbladet

Uro-kråke avlivet etter naboklage
.
Mette Espolin tok seg av en skadet kråke hun fant i hagen. Det førte til full utrykking fra Mattilsynet, politiet og viltnemnda.

KRA: Kråken hadde en skadet vinge som trengte tid for å bli bra. – Man kan ikke ta seg av skadde dyr i dette landet. Det er tydeligvis ikke lov. Det er visst bedre at disse dyrene blir avlivet av Mattilsynet, sier en sjokkert Mette Espolin Johnson (70) til Dagbladet.

Bærumskvinnen er opprørt over reaksjonen fra myndighetene etter at hun forsøkte å hjelpe en skadd fugl.

Ba dem komme tilbake
– Noen ringte og banket på døra seint om kvelden. Jeg har blitt plaget av en guttegjeng på lignende måte, så jeg vegret meg for å åpne døra. De skrek at de kom fra Mattilsynet og jeg ba dem komme tilbake på dagtid, sier kvinnen.

Noen uker tidligere hadde hun funnet en kråke med en skadd vinge i hagen, og bestemt seg for å prøve å hjelpe fuglen. I leiligheten sin på Snarøya like utenfor Oslo matet hun kråka, som hun ga navnet Kra, og prøvde å pleie fuglen tilbake til flygedyktig tilstand.

Skal man ikke hjelpe?
– Alle kan komme opp i den situasjonen i livet at man kommer over ett skadd dyr, det har skjedd med meg flere ganger. Skal man ikke da prøve å hjelpe dette stakkars dyret? Skal man bare overlate det til å dø? Jeg synes denne episoden gir et klart signal om at folk ikke får lov til å hjelpe, sier den engasjerte dyrevennen.

Tre uker etter at det hadde banket på døra, kom det en ny delegasjon på døra.

Opptrådte nebbete
– Det var to politimenn, samt personer fra Mattilsynet og jeg tror det var noen fra viltnemnda også. De ransaket hele boligen min og opptrådte nebbete før de tok med seg Kra og forlot leiligheten. Alt jeg har prøvd er å hjelpe en stakkars fugl. Jeg skulle få den til å fly igjen, sier Mette Espolin Johnson.

Hun mener at en eller annen nabo har klaget på dyrelyder fra leiligheten hennes.

- Det var jo vår og Kra hørte at det sa kra på utsiden av huset og svarte selvfølgelig tilbake med noen kra´er. Det er jo ikke så rart, sier Mette Espolin Johnson.

- De prøver å skremme folk fra å hjelpe dyr som har blitt skadd. Er det forbudt å rehabilitere skadde dyr i Norge, undrer kvinnen.

Hun er ikke spesielt imponert over Mattilsynet. Ved en tidligere anledning kom de på døren hennes for å ta tre katter hun hadde i leiligheten.

- Jeg har måttet bruke over 50 000 kroner på advokat for å forsvare meg. Den gangen ville de ikke gi meg kattene tilbake før jeg truet med rettsak. Da fikk jeg dem tilbake.

Politiet bekrefter uro-kråka
Politiet i Asker og Bærum bekrefter episoden overfor Dagbladet.

- Det stemmer at vi har vært hos kvinnen og tatt med en kråke. Vi bistod Mattilsynet i denne saken, da de hadde problemer med å komme seg inn i leiligheten ved en tidligere anledning, sier operasjonsleder Per-Ivar Iversen i Asker og Bærum politidistrikt.

Mattilsynet opplyser også at de var på stedet og tok kråka, som senere ble avlivet.

- Vi fikk en anonym bekymringsmelding om at det ble oppbevart en kråke innendørs. Første gang vi var på adressen nektet beboeren å slippe offentlige tjenestemenn inn i leiligheten, derfor kom vi sammen med politiet andre gang. Kråken ble avlivet fordi den var et vilt dyr som ble holdt i bur over lang tid på en ikke dyrevelferdsmessig god nok måte. Denne kråken ville ikke kunne klart seg ute i naturen, sier distriktsjef i Mattilsynet Inger-Marie Øymo til Dagbladet.

- Stemmer det at dere kom sent på kvelden?

- Første gang kom vi rundt klokken 2100, noe som er ganske vanlig. Den andre gangen kom vi på dagtid. I mange saker er folk på jobb på dagtid, så vi arbeider ofte om kveldene, sier Øymo til Dagbladet.

AP og de R/Gs forskjellsbehandling av kommuner i Østfold! ...

AP og de R/Gs forskjellsbehandling av kommuner i Østfold – har gitt noen merkelige utslag! Jf

- Ufint besøksopplegg fra Regjeringen
HAR OPPLEVD DET SELV. – Da vår nåværende kulturminister besøkte Halden fengsel tidligere i år, kjente jeg ikke til besøket, før det stod i lokalavisen, sier Thor Edquist.

Ordførere sinte på Regjeringen, som de mener lar være å varsle statsrådbesøk i Høyre-kommuner.
I mars i år ga ordfører i Askim Thor Hals uttrykk for misnøye med at han ikke var informert om at Myanmars president Thein Sein og statsråd Trond Giske besøkte kommunen.

Men dette har skjedd flere ganger, sier Haldens ordfører Thor Edquist (H), og han mener Regjeringens varslingsopplegg er tilsiktet.

- Vi som er borgerlige ordførere i Østfold har siden valget for halvannet siden, registrert en stadig mer ufin praksis av medlemmene i Regjeringen, sier Edquist på sin blogg.

•- Føler meg litt dum

- EN GLIPP. Trond Giske og president i Myanmar, Thein Sein, besøkte Solbergfoss kraftstasjon tidligere i år.

- En glipp

Etter Giskes besøk i Askim svarte kommunikasjonssjef Trond Viken i Nærings- og handelsdepartementet (NHD) NRK at det hele dreide seg om en glipp.

- Ordføreren skulle selvsagt vært orientert om presidentbesøket til Solbergfoss vannkraftverk. Vi beklager at dette ikke skjedde.

Her har det rett og slett skjedd en glipp i kommunikasjonen mellom Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Utenriksdepartementet (UD). UD snakker med ordføreren i dag for å forklare glippen, skrev Viken i en epost til NRK.no.

Men Thor Edquist mener det nå er så mange eksempler på sammenfallende saker, at han kaller regjeringen “ufin”.

- Jeg har selv opplevd dette, da kulturminister Hadia Tajik besøkte Halden fengsel tidligere i år. Jeg kjente ikke til besøket, før det stod i lokalavisen etterpå, sier han.

- Må slutte med denne praksisen

Thor Edquist oppfatter det slik, at det har vært vanlig praksis, når en statsråd er på besøk i en kommune, at ordføreren som øverste leder informeres på forhånd.

- Dette blir bevisst oversett i de kommunene som ikke har Ap-ordførere, hevder han.

Halden-ordføreren nevner at både Høyres ordfører Erik Unaas i Eidsberg og Høyres ordfører i Askim, Thor Hals, har opplevd å ikke bli varslet knyttet til statsrådbesøk. Begge har bemerket den uheldige praksisen.

Også Høyres ordfører i Vestby, John Ødbehr, har ifølge Edquist opplevd samme type hendelse.

- Han kjente ikke til statsrådbesøket før statsråden sammen med lokale politikere fra Ap var avbildet i lokalavisen.

- Jeg skulle ønske at Regjeringen slutter med denne praksisen øyeblikkelig, og heretter behandler alle kommuner likt, uansett hvilket parti som har ordføreren og uansett hvilken farge som styrer kommunen, sier Edquist.

- SKULLE HA VÆRT VARSLET. – Ved slike besøk skal kommunen varsles uavhengig av hvem som styrer kommunen, sier politisk rådgiver Sindre Fossum Beyer (Ap).

NRK

- Skulle ha vært varslet

NRK har stilt spørsmål til pressekontaktene ved statsministerens kontor, og spurt hvorfor det skjer at ordførerne ikke varsles.

Hva er ”formell praksis” – hvis det finnes noen?

- Som dere ser av svaret til kommunikasjonssjef Trond Viken i NHD, så skulle ordføreren selvsagt vært orientert om presidentbesøket til Solbergfoss vannkraftverk, sier politisk rådgiver Sindre Fossum Beyer (Ap) til NRK.

Er det politisk prioritering, der det er Ap-, SV- eller Sp-ordførere å varsle disse, og er det tilfeldigheter ute og går for disse Høyre-kommunene beskrevet i Halden-ordførers blogg?

- Ved slike typer besøk skal kommunen varsles uavhengig av hvem som styrer kommunen, sier Fossum Beyer.

Han svarer ikke på spørsmålet i NRKs epost, om det kan være grunnlag for å endre eller justere praksis på bakgrunnen av kritikken, som reises fra ordføreren i Halden.

Stoltenberg fornærmet den europeiske fagbevegelsen!!! ...

Litt av en hilsningstale til LO-kongressen med lederen for europeisk fagbevegelse tilstede – så fornærmet Stoltenberg den europeiske fagbevegelsen! Ja det er litt av en dannet statsminister vi har i Norge!? Ikke sant? Jf
Lederen for Europas fagbevegelse ETUC på LO-kongressen:

- Statsminister Jens Stoltenberg gjør meg trist

Med lederen for europeisk fagbevegelse ETUC på første seterad i LO-kongressen, fornærmet Jens Stoltenberg europeisk fagbevegelse som udugelig sammenliknet med LO.

- Jeg er trist for at den norske statsministeren kan si noe sånt. Han burde vite bedre.

Det sier generalsekretær Bernadette Ségol i den europeiske fagbevegelsen ETUC til ABC Nyheter.

Hun reagerte sterkt på karakteristikken statsminister Jens Stoltenbergs ga av europeisk fagbevegelse i sin hilsningstale da LO-kongressen åpnet fredag ettermiddag.

ETUC er paraplyorganisasjonen for 85 nasjonale fagorganisasjoner i 36 land, med LO, YS og Unio fra Norge.

- LO samarbeider. De bare protesterer

- LO har innflytelse fordi LO har valgt samarbeid framfor konfrontasjon. LO stiller selvsagt krav. At dere er villig til kompromisser, er ikke uttrykk for svakhet, men for styrke, sa Stoltenberg rosende til sitt vertskap.

Så kom han med sin vurdering av LOs fagforeningskolleger på kontinentet:

- I Europa har fagbevegelsen ingen innflytelse. De står ute i gatene og roper slagord. Grunnen til at LO øker medlemstallet, er samarbeidet. Ute i Europa ser man organisasjoner som ikke får til noe særlig. Og derfor synker medlemstallet, sa Stoltenberg fra talerstolen.

Dermed gjentok han sin karakteristikk av europeisk fagbevegelse som han kom med også på et møte i Fellesforbundet i februar.

- Han burde visst bedre

Ser vi oss rundt i Europa, ser vi fagorganisasjoner som ikke er med i sånt samarbeid, ikke er med på å ta ansvar, men er blitt rene kamp og protestorganisasjoner, gikk den norske statsministeren ut med på møtet i Fellesforbundets representantskap.

- Hva sier du til at en sosialdemokratisk statsminister reduserer europeisk fagbevegelse som en protestbevegelse, Bernadette Ségol?

- Jeg er trist over at Stoltenberg sier noe sånt. Han burde visst bedre. Statsministeren deres bør snakke mer med oss, sier ETUC-generalsekretæren til ABC Nyheter.

- Arbeidet til ETUC har alltid vært det fagbevegelsens jobb er: Uttrykke interesser, protestere og finne løsninger, sier Ségol.

- De andre driver tvang

I sin tale til LO-kongressen framholdt Segole at det ETUC ønsker, er framforhandlede kriseløsninger. I stedet har befolkningen og de fagorganiserte fått tredd ensidige beslutninger fra EU og det internasjonale pengefondet IMF nedover hodet.

- Fagbevegelsen er villig til kompromisser. Men da må også motparten være villig til det, sier Ségol, og trekker fram et eksempel som stiller Stoltenbergs anklage på hodet:

- I årsskiftet 2011/2012 forhandlet de to største fagorganisasjonene fram en avtale om krisetiltak. Det var en veldig tøff avtale for fagforeningene, men de gjorde det.

- Tre uker senere besluttet regjeringen ensidig at de forkastet det inngåtte kompromisset. I stedet gjennomførte de en lov om noe helt annet, forteller Ségol.

- Jeg er helt uenig i Stoltenbergs anklage. Jeg mener vi må protestere. I noen land er det eneste måten å uttrykke seg på, framholder Bernadette Ségol.

Venstrevridd SP? med leder uten tillit? ...

Ja en kan begynne lure på om dagens SP er helt ute på politisk ville veier – med oppslutning i nærheten av sperregrensen – og ikke minst med en leder med virkelig nedsatt selvbeherskelse, agressiv opptreden og liten selvrefleksjon i etterkant og med klar tilslutning til venstresiden – mot ønsket til mange SP-velgere rent politisk! Det er derfor rene meningsmålinger som denne om dette som kanskje SP nå burde begynne ta på alvor kanskje!? Burde de igjen søke mer med mot midten igjen og mer mot aksen sentrum-høyre som tidligere og rent historisk basert? Men jeg bare spør…?Jf fra NTB/Hegnar online

Erna Solberg landets mest populære partileder
Mens fire av fem mener Høyres Erna Solberg gjør en god jobb som partileder, er tilliten til Senterpartiets Liv Signe Navarsete på bunn.
Bare 15 prosent mener Navarsete gjør en god jobb for sitt parti, viser en måling Ipsos MMI har gjort for Dagbladet.

Mens 81 prosent mener Solberg gjør en god jobb for sitt parti, mener 61 det samme om Arbeiderparti-leder og statsminister Jens Stoltenberg. KrFs Knut Arild Hareide får positiv omtale fra 51 prosent. Venstres Trine Ski Grande får 43 prosent, Frps Siv Jensen 39 prosent mens bare 16 prosent mener SV-leder Audun Lysbakken gjør en god jobb for sitt parti.

Navarsete får heller ikke mye støtte blant egne velgere. Bare en av fire Sp-velgere mener hun gjør en god jobb som partileder. (©NTB)

AP på fortsatt historisk lavmål i ny meningsmåling!!! ...

Nok en gang bekreftes det at AP og de R/G er i kjempetrøbbel baset på uttalt og klar mistillit hos norske velgere! Dette bekrefter at floskel-partiet ikke har gjennomslagskraft blant folk flest – og det ser ut til å bli en meget lang og slitsom valgkamp for et trett og slitent regjeringsparti uten glød og ingen visjoner! Jf

SV gjør sin beste meningsmåling på to år og ligger godt over sperregrensa. Men de Ap og Sp går tilbake, og regjeringspartiene har bare en oppslutning på 37,5 prosent.
SV går fram med 1,5 prosentpoeng til 5,7 prosent på aprilmålingen til Norfakta for Nationen og Klassekampen.

Det er den største oppslutningen partiet har hatt siden mars 2011. I det siste halvåret har SV ligget like over sperregrensa.

Et vendepunkt

Etter ett år på pinebenken tror partileder Audun Lysbakken at partiet kan være ved et vendepunkt. Men han vil se flere gode målinger før faren er over.

Men når Arbeiderpartiet går tilbake 0,6 prosentpoeng til 27,1 prosent, og Senterpartiet også taper 0,6 prosentpoeng og går til 4,7 prosent, ser det likevel ikke lyst ut for de rødgrønne.

Ny regjering

Om det var valg i dag, ville de rødgrønne fått 65 mandater, mens de borgerlige ville fått 103. Høyre og Frp ville alene fått 86 mandater og flertall alene på Stortinget. Rødt ville fått ett mandat.

Høyre øker igjen med 0,6 prose

Les også: SV-sjefen bretter opp ermene

ntpoeng og ligger nå på 32,6 prosent, og Frp får 17 prosent, likt med forrige måling.

Venstre går tilbake 1 prosentpoeng og blir liggende rett på sperregrensa med 4 prosent, mens KrF øker med 0,2 prosent til 6 prosent.

Bakgrunnstallene viser at SV får flest velgere fra Rødt og dem som ikke stemte i 2009, men også en del fra Venstre.

Valgforsker Toril Aalberg ved NTNU i Trondheim sier at tallene først og fremst tyder på at alvoret holder på å gå opp for tidligere SV-velgere. (©NTB)

LO - dobbeltmoralistenes store høyborg og stortempel!!! ...

LO – den store lønnsfestens høytempel og høyborg – hvor dobbeltmoralen florerer – mens lønnsfesten planlegges og streikeknivene verbalt slipes fordi man også må tilfredstille almuen og de lønnstapere som man egentlig representerer i forhold til egne kjempelønninger! For en gjeng dobbeltmoralister som maner til moderasjon – mens forbundenes storslåtte årsmøter flommer over av godt drikke og overdådige festbord! Denne oversikten i Nettavisen viser også at egen grådighet har fått stor innpass! Jf

Dette tjener LO-pampene

Gjennomsnittslønnen ligger på 1,3 millioner kroner. Nå maner de til moderasjon.

Mandag møttes LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) for å diskutere lønnsoppgjøret og NHO ønsker lavere lønnsvekst.

LO-lederen, Roar Flåthen, tar sikte på et moderert lønnsoppgjør. Selv tjener han over 1,8 millioner kroner inkludert styrehonorar, mens snittet til LO-ledelsen ligger på 1,3 millioner.

Alvorlig
Det er ikke rom for sentrale tillegg på områder med lokal forhandlingsrett. Situasjonen i internasjonal økonomi er fortsatt svak. Det påvirker konkurranseutsatt sektor her i Norge som må kjempe om kontrakter i stagnerende markeder, skriver NTB.

- Jeg håper og tror at LO også tar med seg dette alvorlige bakgrunnsbildet inn i forhandlingene. Det handler til syvende og sist om arbeidsplasser og norsk økonomi evne til å skape lønnsomme bedrifter og bevare arbeidsplassene, sier Kristin Skogen Lund til NTB.

Tjenester

Få halv pris på sykkel og sykkelutstyr

Det kompliserte med denne situasjonen er ifølge Flåthen at det går veldig bra i de andre bransjene, som ikke går internasjonalt.

Medlemmene i NHO ønsker nå at årets oppgjør blir lavere enn i 2012, der oppgjøret var fire prosent.

Lønnsøkning
LO-ledelsens lønn reguleres hvert år med virkning fra 1. januar. I 2013 ble lønningene regulert med 4 prosent. Flåthen og resten av ledelsen har derfor en ganske høy lønn. Gjennomsnitts lønnen ligger på 1.018.344 kroner.

I tillegg til en høy lønn som leder i LO har Flåthen fått en spesialplass i styret i Kongsberg Gruppen ASA. Selv om det egentlig ikke var plass til flere i styret i Kongsberg Gruppen ble det opprettet varastilling som ble tildelt LO-lederen.

Honoraret for denne stillingen skal være mye høyere enn hva som er vanlig for en slik stilling. Flåthen får 195.000 kroner i året for stillingen.

Men Flåthen er med i flere honorerte verv i Forsikringsstiftelsen Fafo, Bank1 Oslo og Akershus AS, Amedia AS og Innovasjon Norge.

Hans totale lønn fra honorarer blir da 690.000 kroner i året. Dette gir han en total lønn i 2012 på 1.853.821 kroner.

Gerd Kristiansen får 172.000 kroner pluss statlige satser for møte i Landsmøte for Heimvernet, Tor-Arne Solbakken får 204.000 pluss en godtgjørelse som bestemmes i april, Ellen Stensrud får 420.200 kroner, Trine Lise Sundnes får 207.600 kroner pluss statlige satser i møtegodtgjørelse fra to organisasjoner og Kristian Tangen får 8.500 kroner i honorar.

Tallene er hentet fra LO sine hjemmesider og det er tatt i betraktning at man er i møte med hvert styre hvert kvartal.

Dette drar derfor gjennomsnittslønnen til ledelsen opp fra 1.018.344 kroner til over 1.300.000 kroner, som da blir den gjennomsnittlige totallønnen til ledelsen.

Her er årslønnen til LO toppene:

Roar Flåthen 1 163 821

Gerd Kristiansen 1 047 439

Tor-Arne Solbakken 1 047 439

Ellen Stensrud 1 047 439

Trine Lise Sundnes 931 057

Kristian Tangen 872 866

Enda litt til om det kongelige APs og de R/Gs etstravagante ekselleringer!!! ...

Nok en gang innhentes spesielt AP og de R/G av avsløringer om meget utagerende og etstravagante ekselleringer innen egen transport langt fra og utover den virksomhet som angår den gemene norske hop og almue! Det skal virkelig bli godt å bli kanskje kvitt dem for en tid! Jf

Regjeringen har leid privatfly for over 83 millioner

Siden 2005 har en rekke departementer benyttet leiefly i inn- og utland. Sjekk hele listen her.

Nettavisen har de siste ukene innhentet informasjon om samtlige departementers bruk av leiefly og helikopter.

En fullstendig oversikt viser at 9 av 17 departementer har benyttet leiefly og helikopter for mer enn 83.8 millioner kroner.

Statsministerens Kontor (SMK) har alene brukt mer enn 35 millioner kroner på privat lufttransport.

Blant departementene som har høyest utgifter finner vi Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Utenriksministeren og utviklingsministeren har i perioden 2005 – 2013 (dags dato) flydd privatfly og helikopter for mer enn 42 millioner kroner.

Utenriksministeren har alene flydd for 31 millioner kroner. Den dyreste reisen ble gjennomført i 2005 og kostet over 1.3 millioner kroner.

Utenriksministeren har i tillegg hatt flere kostbare flyturer de siste årene. I 2012 skal blant annet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre ha brukt nærmere en million kroner på å reise strekningen Oslo – Luxembourg – Kabul – Atyrau – Oslo.

I 2013 har utenriksminister Espen Barth Eide blant annet benyttet privatfly på strekningen Oslo – Baku – Chisinau – Oslo. Regningen endte da på 500.000 kroner.

Nettavisen har de siste ukene innhentet informasjon om samtlige departementers bruk av leiefly og helikopter. En fullstendig oversikt viser at 9 av 17 departementer har benyttet leiefly og helikopter for mer enn 83.8 millioner kroner. Statsministerens Kontor (SMK) har alene brukt mer enn 35 millioner kroner på privat lufttransport.

- Må behovsprøves
– Utenriksministeren har vanligvis 30-50 reiser i året av varierende lengde og varighet. I de aller fleste tilfellene benyttes ordinære rutefly, skriver underdirektør Frode Overland Andersen i Utenriksdepartementet i en e-post Nettavisen.

Han opplyser at bruken av leiefly er behovsprøvd.

- Det kreves eksempelvis en sikkerhetsmessig begrunnelse eller at reisen ikke vil la seg gjennomføre innenfor de tidsrammene som er til rådighet uten bruk av leiefly, skriver han.

Utviklingsministeren, som i likhet med utenriksministreren arbeider for Utenriksdepartementet, har siden 2005 benyttet privat lufttransport for 11,5 millioner kroner. Den dyreste reisen kostet 1,1 millioner kroner og gikk fra Ghana, Angola og Mosambik i 2011.

OM BORD: Statsminister Jens Stoltenberg smiler mens han forflytter seg mellom Norge og Russland i et fly leid for anledningen.

Disse har leid
Forsvarsdepartementet har siden 2005 benyttet privat lufttransport for nærmere 4,5 millioner kroner.

Den dyreste av flyreisene var en fire dagers rundtur i til Sudan, Etiopia og Afghanistan i 2011, som endte på totalt 1,1 millioner kroner.

Av de øvrige departementene som har benyttet privatfly eller helikopter, har samtlige hatt utgifter på mindre enn en halv million i løpet av perioden. De fleste reisene er innenlandsflyvninger:

  • Kommunal- og regionaldepartementet har flydd for 260.000 kroner.
  • Helse- og omsorgsdepartementet har flydd for 370.000 kroner.
  • Samferdselsdepartementet har flydd for 170.000 kroner.
  • Landbruks- og matdepartementet har flydd for 90.000 kroner.
  • Olje- og energidepartementet har flydd for 330.000 kroner.

- Må være hensiktsmessig
Ifølge seniorrådgiver Tor Borgersen ved (SMK), som godkjenner statsråders bruk av leiefly, er det anledning til å benytte leiefly innad i andre kontinent der hvor det vurderes som mest hensiktsmessig.

- Leiefly skal for statsrådene kun brukes i særlige tilfeller eller der det er mest hensiktsmessig, vurdert opp mot tid og kostnader, eller der det foreligger spesielle sikkerhetsmessige vurderinger. Andel av reisevirksomheten som foregår med leiefly i forhold til rutefly vil variere i tråd med disse vurderingene, skriver Borgersen i en e-post til Nettavisen.

Han vil ikke svare på hvor mange av søknadene om bruk av leiefly som godkjennes av SMK, hvor mange søknader avslås årlig eller hvordan SMK vurderer tilbudet i det norske rutenettet på innlandsflyvninger.

Stoltenberg i stadig politisk nedoverbakke ...

Selv i påskeuken med gode tider mot vår og høstens stortingsvalg så kommer det stadig meningsmålinger som viser at Stoltenberg stadig mister tillit og suser godt smurt nedover
tillitsbakken til norske velgere! Jf

Erna et hestehode foran Jens

Nærmere halvparten av velgerne vil ha Erna Solberg (H) som statsminister, og det er først og fremst mannlige velgere som ønsker regjeringsskifte.

Høyrelederen får støtte fra 48,9 prosent av de spurte i en meningsmåling InFact har utført for VG.

42,9 prosent ønsker at Jens Stoltenberg (Ap) skal fortsette som statsminister, mens 8,2 prosent sier at de ikke har gjort seg opp noen mening.

Les også: Ny rekord på meningsmåling for Høyre og Frp

Blant kvinnelige velgere er det dødt løp mellom Jens og Erna, som får henholdsvis 45,5 og 45,6 prosent oppslutning.

Blant mannlige velgere sliter Jens derimot mer og må nøye seg med 40,2 prosent, mens 52,4 prosent sier at de vil ha Erna i statsministerstolen.

Valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU tror likevel at valgkampen kan bli jevn.

Les også: Historisk lav oppslutning for de rødgrønne

– Det er ingen tvil om at Erna Solberg vinner i denne målingen. Men valgkampen skifter gjerne modus underveis og går inn i en fase hvor partiene må presentere sin egen politikk. Høyre har provosert med egen politikk allerede, så det kan fort bli mye jevnere, sier han.

Om LOs ekle dobbeltmoral nok en gang ....

Hva skal man egentlig si og mene om dette? Dette er et gjennomrystet spørsmål! Jf sakset fra Hegnar Online som viser litt av isfjellet av intern umoral innen LO! Dette er et tillegg til fullt styrehonorar som fullt medlem i Konsberg Våpenfabrikk for Flåthen – selv om han bare er varamedlem og ikke møter overhodet!De tar sannelig godt vare på sine …? Ikke sant?

LO-sjefen: 5,5 millioner kroner, skattefritt

LO-sjef Roar Flaathen unngår formuesskatt på 5,5 millioner kroner han får i gyllen tilleggspensjon.
LO-sjef Roar Flaathen (63) går av som LO-leder i år. Selv betaler han ingen formuesskatt, men angriper folk som vil fjerne den.

Ifølge Finansavisen har han en formue på 5,5 millioner kroner i form av en gyllen tilleggspensjon.

– Ha ha, det er ganske fikst, å lage paralleller mellom pensjon og formuesskatt, sier Stein Reegård, sjefsøkonom i LO.

En jevnaldrende som fikk tilleggspensjon, først i 2006, har måttet basere seg på privat sparing. Vedkommende har blitt belastet med formuesskatt på 60.000 kroner årlig for å oppnå det samme som Flaathen.

LO vil ifølge avisen ikke se formuesskatten i lys av store forskjeller i pensjonsordningene.

– Det virker mest som om du er ute etter å henge ut noen. Dette har jeg ikke tid til, sier Reegård.