Viser arkivet for stikkord personvern

Kan lagmannsretten bryte personvernet? Og hvorfor gjør AOF det?

AOF fikk rettens medhold i at Aisa Fredh må utlevere full journal.
«President i Den norske legeforening, Torunn Janbu, sier at det er svært sjeldent at retten krever utlevering av full journal. Hun mener denne kjennelsen er problematisk for legene. Det er viktig at det vurderes å skrive legeattester eller at kun relevante utdrag blir utlevert, når det skal hentes opplysninger fra en legejournal, sier Torunn Janbu… Janbu mener utlevering av legejournal er bekymringsfullt i forhold til å opprette tilliten til hvordan opplysninger gitt til legen blir brukt. Dessuten er legejournalen et arbeidsverktøy som ikke blir skrevet med tanke på dokumentasjon i retten. Det gir dårlig kvalitet som bevismateriale, og opplysninger, eventuelt nedskrevet for lenge siden, kan bli tatt ut av sin sammenheng, påpeker hun.» (Sitat fra en tilsvarende, fersk arbeidsrettssak i Tromsø).
Det holder altså ikke at Fredh har løst både lege og psykiater fra taushetsløftet sitt, så de begge ble stevnet som vitner i saken, og dermed kunne uttale seg fritt.
Det holder ikke at psykiateren ga en klinkende klar redegjørelse om Fredhs psykiske sykdom i retten.
Det holder ikke at Aisa Fredh har tillatt innsyn i legejournalen, med bare advokater til stede. Det var AOFs opprinnelige krav.
AOF sier at det er helt vanlig å trekke inn personlige forhold i arbeidskonflikter. Det er forkastelig.

Hva er det så egentlig denne ankesaken dreier seg om?
I mai fikk Aisa Fredh rettens medhold i at hun var usaklig oppsagt fra stillingen i AOF.
Hun ble tilkjent erstatning og oppreisning, samt dekning av saksomkostninger.
Hun fikk ikke medhold i påstandene om mobbing og trakassering på arbeidsplassen, på grunn av manglende bevisførsel.
AOFs egen tillitsvalgt og verneombud forklarte retten at slike saker ofte vanskelig lar seg bevise.
AOF innrømmet vanskeligheter i arbeidsmiljøet de siste årene.
AOF innrømmet at de ikke hadde fulgt prosedyrene i forbindelse med arbeidskontrakten til Fredh, og senere at de hadde slurvet med oppsigelsen.

AOF inngikk forlik med meg etter at jeg stevnet dem for usaklig oppsigelse og sanksjoner etter varsling, angivelig ikke fordi de innrømmet noe, men fordi de ikke ville utsette sine ansatte for flere belastende oppslag i media.
Min kritikk av AOF er derfor ikke ”Til tross for forliket" (sitat SA); det var kun en rettslig avslutning.

Hva vil AOF oppnå med å anke dommen om usaklig oppsigelse?
Hvorfor vil AOF ha utlevert alle journaler tilbake til år 2000, åtte år før hun ble ansatt?

Jeg vet ikke svaret, men jeg vet resultatet:
En enkelt medarbeider må frem til ankesaken kommer opp finne en trylleformel for å kunne betale advokaten sin ytterligere rundt 100.000,-
En enkelt medarbeider har fått satt livet på vent i flere år, og lever hver dag i største uvisshet.
En enkelt medarbeider, som hadde full tillit den tiden hun jobbet i AOF, har hatt mer mot enn krefter og angrer veldig på at hun fulgte sine grunnverdier og krevde sine rettigheter i forhold til arbeidsmiljøloven – som AOF pussig nok bedriver opplæring i.

Jeg kunne holdt på flerfoldige sider, ”men hva Rebekka Magnus måtte mene i saken er ikke relevant” (=sitat AOF). Jaja, det er ikke noe nytt.

Hvis vi skal ta AOFs innstilling til denne saken på alvor, så har jeg kun en oppfordring til alle dere lesere:
Si aldri ifra om noe plager deg på jobb, og fortell i hvert fall ikke helsevesenet om problemene!
Å kunne underkaste seg og lide i stillhet er den viktigste dyden i arbeidslivet.

Frykt og kriminalitet - selvoppfyllende profeti?

Det er ikke nyere forskning som viser at selvoppfyllende profeti stemmer, det er ren logikk, og jeg mener at om vi beskytter oss mot kriminalitet ved å sette opp overvåkningskameraer, vil det bli mindre fokus på politi og ansvaret for enkelt individene i samfunnet.

Så skal vi satse på at overvåkningskameraene beskytter oss, eller skal vi innse fakta og forstå at vi enten trenger en god blanding av både politibetjenter og overvåkningskameraer? Eller skal vi stole på at politibetjentene ikke legger for mye ansvar på disse kameraene? Det er rett og slett ikke et problem for en som har utøvd mye kriminalitet, å lure et overvåkningskamera, men kanskje det hadde vært bedre å kunne sende ut politibetjenter, som faktisk ikke kunne hvile på laurbærene, og som bare passet på samfunnet istedet?

Unge Venstre sentralstyre
“vil ha flere varme politibetjenter, ikke kalde kameraer for å redusere vold og kriminalitet. Flere varme politibetjenter er en løsning som forebygger kriminalitet, men som samtidig respekterer personvernet.”

Man opplever også et større press enn før for å ha økt sikkerhet i samfunnet.
Man hører ofte om de som ønsker mer innsyn, mer overvåkning og enda mer sikkerhetsregler rundt dette. Dette kan ende opp som de gode hensikters tyranni.

Overvåkningskameraene i Oslo øker, og Oslo er nå den nest mest overvåkte byen i Europa.
Er det er slikt samfunn vi ønsker oss?
Kanskje det hadde vært bedre med en litt jevnere fordeling av politi og overvåkningskameraer? Ikke erstatte politiet, men utjevne den store forskjellen istedet.
Og ja, jeg vet at pensjonert politi har et ønske om å gå med den gamle uniformen og “stille opp” men jeg føler at det er like så viktig som det å være et medmenneske og si ifra til betjeningen på rimi når du ser noen stjele. Det er viktig at vi tar det sosiale ansvaret på våre skuldre og ser bortifra at overvåkningskameraene “kanskje” får tatt gjerningsmannen som overfaller deg når du går hjem fra byen. Kameraene har som oftest dårlig kvalitet og det er mye lettere å lure et overvåkningskamera enn det er å lure et godt voksent politi.
Nei til datalagringsdirektivet!