Viser arkivet for stikkord politikksamfunn

Politikerne neglisjerer 90 000 yrkeshemmede!

I følge tidligere helse Hansen er det en forutsetning for å få innvilget yrkesrettet attføring at brukeren, sammen med Arbeids- og velferdsetaten, kommer fram til en hensiktsmessig plan som kan føre fram til arbeid som er forenlig med brukerens helsemessige forutsetninger, og som kan gi en varig løsning.
Politikere spretter opp som paddehatter og forteller oss hvor viktig det er at alle med rest arbeidsevne kommer ut i arbeid men det er i valgkamp og festtaler,
men hva med de 36000 yrkeshemmede som venter på en tiltaksplass og det reelle antallet ligger nær opp mot 90000 personer som politikerne neglisjerer?
Problemet er bare at yrkeshemmede ikke blir prioritert av de R/G i følge budsjett forslaget for 2010.
Jeg mener vi må tilbake til det gamle systemet med AMB-bedrifter og ASVO bedrifter og jeg mener også at 2-3 kommuner må kunne gå sammen og etablerer en AMB-bedrift og at det i hver kommune skal være en ASVO-bedrift.
Attførings tiltak var da i 3 faser:
Fase 1 var da en utprøvingsperiode på 6 mnd for å kunne konstantere hvor stor rest arbeidsevne og hva slags arbeid som vil passe hvor da personen var på attføringspenger og bedriften fikk fult attførings tilskudd fra NAV.
Fase 2 var en kvalitets periode på 2 år som var en opplæring og arbeidstrening fase og personen fikk da tarifflønn, bedriften fikk da et gradert attføringstilskudd.
Fase 3 var et alternativ til de som hadde små muligheter ute i det ordinære arbeidslivet og ble lønnet etter tariff og AMB-bedriften fikk da attføringstilskudd fra NAV. AMB-bedriften hadde da x-antall hjemler fra NAV. For de med alvorlige funksjonshemning må det være mulig og få en ASVO-plass til en anstendig lønn, de kan tjene ca. 72000,- + uføretrygd.
Skal vi få personer som har vært langtidssykmeldte ut i arbeidslivet må staten trå til med gode tilbud og det må bevilges nok penger til attføringstiltak.
Nå må politikerne ta i et krafttak for de yrkeshemmede!
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Vil de R/G tvinge kommunene til å ta imot flyktninger?

Skal kommunene selv få bestemme om de vil ta imot asylsøkere og flyktninger eller skal de tvinges til å hjelpe mennesker i nød?
Det kan virke som om det er krefter blant de R/G som gjerne vil frata kommunene lokaldemokratiet og innføre tvang ovenfor kommuner som sier stopp til flere flyktninger. Norske kommuner har mottatt ca. 8000 personer i år men UDI har store problemer med å få utplasert den store mengden som venter på utplassering i en kommune.
Det forventes hele 8200 flyktninger til Norge neste år som da blir det høyeste tallet siden 1994.
Ola Borten SP mener derfor at det er mange grunner til at Norge skal innføre tvungen bosetninger av flyktninger til kommunen, slik det er i Danmark. Der er det slik at danske utlednings myndigheter avgjør hvor mange flyktinger kommunen skal ta imot å hvilke grupper. Der er det slik at innbyggertallet er avgjørende og det er et vist rom for forhandling men danske kommuner kan ikke nekte å ta imot flyktninger slik norske kommuner kan i dag.
La oss verne om lokaldemokratiet!
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Samarbeid gir håp om forsering av dobbeltspor i Østfold!

Etter at planene om dobbeltspor mellom Oslo og Ski, og strekningen gjennom Moss er kommet med i nasjonal transportplan mobiliseres det nå for å få til en prioritering av den resterende del av Østfoldbanen med dobbeltspor Moss-Halden.
Det er Østfold fylkeskommune og kommunene Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden som har dannet et koordineringsutvalg sammen med jernbaneverket. Statens vegvesen vil også bli invitert inn i utvalget.
Dette er et meget godt tiltak og Østfold vil også stå sterkere når det gjelder å få gjennom ført prosjektet. Nå har det vært lagt planer i flere år for strekningen Oslo-Halden at nå må det jammen bli en realitet fordi dette er jo et godt miljø tiltak.
Ambisjonen til Østfold er:
• Dobbeltspor til Halden gjennom byene.
• Utbygging: Raskt, kostnadseffektivt og samfunnsnyttig.
• 200-250 km/t og fire forbikjøringsspor for økt godstransport.
Viss man ser på de mulighetene prosjektet har:
• Halvering av reisetiden og dobling av frekvens for pendlere til og fra Østfold
• Høyhastighetstog Oslo-Gøteborg på 2 timer.
• Flerdobling av kapasiteten for gods på bane.
• Et løft for kollektivtransport gjennom nye fremtidsrettede kollektivterminaler
• Meget miljø vennlig
• Det bør også innføres felles billett/kort system som kan brukes både på tog og buss.
Jernbaneverket har operert med 2040 som tidshorisont for dobbeltspor gjennom Østfold mens man lokalt er mulig å være ferdig i 2022.
Det som er det store spørsmålet er om man skal trekke inn Norsk bane inn i prosjektet fordi jeg har mistet tiltroen til Jernbaneverket. De har gjort ene tabben etter den andre i den senere tiden.
Dette må jo også virke forlokkende på regjeringens miljø satsing, eller er det miljø avgiftene som er mest ettertraktet?
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold fylkesting

Regjeringen svikter de yrkeshemmede!

I statsbudsjettet for 2010 har regjeringen prioritert 2000 arbeidsmarkedsplasser for de ordinære arbeidsledige mens de 36 000 yrkeshemmede som venter på plass og antallet yrkeshemmede som nærmer seg 90 000 er ikke prioritert. Dette kan man ikke kalle aktiv attføringssatsing, selv om satsingen på kvalifiseringsprogrammet er bra.
Man savner helhetlige attføringstiltak med midler som er øremerket personer som har et stort behov for tett oppfølging og lengre tiltakskjeder.
Det må være et velferdspolitisk mål å starte attføringsarbeidet så tidlig som mulig. Det første målet er å prøve å få satt i gang bedriftsintern attføring så tidlig som mulig i en sykepengeperiode, viss ikke dette er mulig å få til skal yrkesrettet attføring prøves.
Hva går så attføringstiltak ut på, vi kan dele programmet i 3 faser:
Du skal igjennom først et arbeidsevnevurdering program som går over ca. 6 mnd og så deretter kvalifiseringsprogram som kan vare fra 1-2 år og viss ikke dette fører frem må mann vurdere uføretrygd eller arbeid på en vernet bedrift.
Storting og regjering har som oppgave å sørge for at alle mennesker i dette landet som kan og vil få mulighet til å arbeide.
Derfor inngitt Stoltenberg 1 en avtale med partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv 2001- dvs. 8 år siden og skiftende regjeringer har tatt initiativ til reformer, bl.a. Nav reformen som alle kjenner til. Så langt er reformen samlet sett en fiasko for så langt har det ikke kommet penger til tiltaksplasser på attføringsbedrifter og arbeidssamvirke.
I følge avgåtte helse Hanssen er forutsetningen for å få innvilget yrkesrettet attføring at brukeren, sammen med Arbeids- og velferdsetaten, kommer fram til en hensiktsmessig plan som kan føre til arbeid som er forenlig med brukerens helsemessige forutsetninger, og som kan gi en varig løsning. Det er ikke noe i veien for å kombinere attføringstiltak med 50 % stilling. Dette forutsetter imidlertid at begge aktivitetene støttes opp om målet med attføringen og en viktig forutsetning fra det offentlige er at det følges opp med penger og det er her det skortet på viljen.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Nav er ei skute uten skipper og stamper i høy sjø!

Nav har et budsjett som utgjør 1/3 av statsbudsjettet (ca. 300 milliarder kroner) og er helt uten styring. Helse Hanssen sa takk for seg etter valget og overlot problemene til en arbeidsminister som skal fungere fra til jul. Rottene har en tendens til å forlate den synkende skuta.
Riksrevisjonen godkjente ikke regnskapet for 08 og er også svært kritisk til at Nav gjennom flere år har nedprioritert internkontrollen og at dette også åpner for at flere brukere bevist utnytter dette og misbruker tjenestene til NAV.
Riksrevisjonen skriver bl.a. at regnskapet er så dårlig og mangelfullt at det ikke kan godkjennes, saksbehandlingstiden øker for uførepensjonister, barnebidrag, barnetrygd, foreldrepenger og sykepenger. Riksrevisjonen påpeker også at datasystemene er utviklet for den enkelte etat og kommuniserer dårlig med hverandre og dette kan føre til at saksbehandlingen blir forsinket, feil i utregninger og utbetalinger. Etaten sin egen målsetning på 4 mnd for å fatte et vedtak f.eks. i uføresaker tar i realiteten 5,7 mnd.
Data systemene er ca. 30 år gamle og er modne for utskiftninger slik at dette kan samkjøres i de forskjellige etatene.
I en rekke tilfeller av feilutbetalinger er det ca. 9,8 millioner feilaktig utbetalt i sykepenger i 500 saker og dette tror jeg bare er toppen av et isfjell.
Fungerende arbeidsminister sier hun har full tillit til Nav-direktør Tor Saglie, kanskje det blir for dyrt å sparke mannen. Det som er det verste er at direktøren skyver ansvaret nedover i rekkene istedenfor å ta ansvar selv, dette tyder også på elendig leder egenskaper.
Jeg finner det meget kritikk verdi og sette inn en vikar som statsråd for en etat som har fått en knusende dom fra Riksrevisoren. Jeg mener Hanssen burde fortsatt i stillingen intill en permanent statsråd var på plass.
Arbeids-og inkluderingsdepartementet har også opplyst at Nav-reformen ikke vil være fullført i 2010 og det er vel helt i det blå når den er fullført.
Denne reformen igangsatt av helse Hanssen har vær en skandale fra dag en!
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

De R/G manglende vilje for å bekjempe fattigdoms problemet.

Krf. utformet et 15 punkts forslag til løsning fattigdoms problemet med en kostnadsramme på kr 2,7 milliarder føre valget. Det var et forslag som i utgangspunktet virket som et godt arbeidsforslag. Karin Andersen SV kjemper en fortvilet kamp innad i den R/G plattformen når det gode forslag til løsninger, men vinner kanskje ikke gehør. Det budsjett forslaget plattformen har kommet med når det gjelder fattigdoms problemet er ikke noe å rope høyt om. Her er forslaget så da kan dere bedømme selv:
Fattigdom – Handlingsplan mot fattigdom
Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjett for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp i statsbudsjettene for 2008 og 2009. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2010 en videre økning av den særlige innsatsen mot fattigdom med 1 028,6 millioner kroner.
Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet med 209 millioner kroner i 2010 som følge av at tilbudet blir tilgjengelig for stadig flere. Det foreslås bevilget 17 millioner kroner for å styrke tilbakeføringen av innsatte og domfelte til samfunnet. Regjeringen foreslår å bevilge 178 millioner kroner til gratis leksehjelp, og 58 millioner kroner til tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring. Utgiftene til bostøtte økes netto med 427 millioner kroner, som følge av omleggingen og utvidelsen av ordningen fra 1. juli 2009. Av 150 millioner kroner til sluttføringen av satsingen i Opptrappingsplan for rusfeltet vil 124 millioner kroner være tiltak som inngår i en samlet innsats mot fattigdom. Regjeringen foreslår å styrke lavterskeltilbud for rettshjelpssøkende med 5 millioner kroner. Fylkesmannens bevilgning økes med 10,5 millioner kroner som følge av at tilsynsansvaret utvides til også å omfatte tilsyn med økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram/ kvalifiseringsstønad. Med Regjeringens forslag til 2010-budsjett er de årlige bevilgningene til tiltak mot fattigdom økt med 3,9 milliarder kroner i årene 2006-2010 ut over det som lå i Bondevik II-regjeringens budsjettforslag for 2006.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem, Østfold Fylkesting

De R/G og avgift på sykdom!

Føre valget i 2005 gikk Stoltenberg og Hanssen ut og proklamerte at avgift på sykdom var en uting og at den skulle kuttes ned til minimum. Siden har egenandelene på sykdom økt hvert år, men nå kalles det for prisjustering. Årets budsjett forslag fra de R/G er heller ikke noe unntak og her er forslaget så kan jo dere bedømme det selv:
Programområdet omfatter folketrygdens bidrag til finansiering av helsetjenester, blant annet lege- og psykologhjelp, fysioterapi, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling.
Refusjon av legemidler på blå resept er den største posten på stønadsbudsjettet for helsetjenester. Samlet betales om lag 2/3 av legemiddelutgiftene gjennom blåreseptordningen av helseforetakene og av folketrygden. Folketrygdens utgifter til refusjon for legemidler var om lag 7,3 mrd. kroner i 2008. På bakgrunn av utviklingen på området hittil i år, ser utgiftsnivået ut til å holde seg relativt stabilt fra 2008 til 2009. Det forventes imidlertid at utgiftene vil øke til knapt 8 mrd. kroner i 2010. Det er lagt til grunn en volumvekst på 8 pst. fra 2009 til 2010.
I 2008 ble det utstedt 879 000 frikort under ordningen med utgiftstak for egenandeler ved legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling (egenandelstak 1). Folketrygdens utgifter til ordningen var i overkant av 3,3 mrd. kroner i 2008, en økning på om lag 70 mill. kroner fra 2007.
Det foreslås å heve aldersgrensen for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 år til 16 år fra 1. januar 2010. Samtidig foreslås det å frita alle brukere for betaling av egenandeler ved voldtektsmottak og å innlemme visse typer medisinsk forbruksmateriell i blåreseptordningen fra 1. januar 2010.
Det foreslås å innføre automatisk frikort i 2010. Dette medfører at den enkelte bruker vil få tilsendt frikort når egenandelstak 1 er nådd. Dette fører til at flere brukere vil få oppfylt sine refusjonsrettigheter.
For 2010 foreslås det at egenandeler under egenandelstak 1 oppjusteres med om lag 4,0 pst. Dette gjelder imidlertid ikke maksimal egenandel på blå resept, som foreslås beholdt uendret på 520 kroner, mens den prosentvise egenandelen på blå reseptekspedisjoner oppjusteres fra 36 pst. til 38 pst. Forslaget innebærer at egenandelsjusteringene på pasienttransport og blå resept trer i kraft fra 1. januar 2010. Øvrige egenandeler som omfattes av tak 1, legehjelp, poliklinikk og psykologhjelp, foreslås oppjustert med om lag 4,0 pst. fra 1. juli 2010.
Det foreslås videre at beløpsgrensen for frikort for egenandelstak 1 heves fra 1 780 kroner til 1 840 kroner fra 1. januar 2010. I sin helhet innebærer budsjettforslaget en nominell reduksjon i brukernes samlede egenbetaling med om lag 155 mill. kroner, knyttet til ovennevnte tjenester.
Det foreslås bevilget 22 053,4 mill. kroner under programområde 30 Stønad ved helsetjenester i 2010, som innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2009 på 455,7 mill. kroner, eller 2,1 pst.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Den R/G plattformen prioriterer ikke fattigdomsproblemet!

Under valgkampen ble fattigdomsproblemet svært aktuelt da det ble klart at problemet har vokst under de R/G, men i regjeringens politiske plattform kan en ikke se spor av prioritering.
Jeg mener en må innføre statlig minstenorm for sosialhjelpssatser, og få det inn i en forskrift at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenom sosialhjelpen.
Ingen skal ha mindre igjen pr. mnd enn kr. 9000,- pr. person for enslige når husleie og strøm er trukket ifra og kr. 8000 ved samboerskap/ektefelle og et tilegg for hvert barn.
Foreldrebetalingen i barnehage/SFO forsterkes ved at forsørgere med inntekt under 2G maks skal betale 40 % av gjeldene makstakst.
Økt engangsstønad ved fødsel vil være et målrettet tiltak for å bedre familie økonomien for barnefamilier med svak økonomi.
Det pågår et arbeid for å utvikle et gratis, kreditorfinsansiert lavterskel rådgivingstilbud til personer som sliter med gjeldsproblemer, eller vil forebygge dette. Det må også bli mulighet til å få gratis advokathjelp intill 20 timer slik at det er mulig å få juridisk hjelp, dette kan da være et suplemang til det lovpålagte ansvaret kommunene har for å tilby gjeldsrådgiving.
Økte inntektsgrenser for ordningen med fri rettshjelp vil forsterke rettssikkerheten. Inntektsgrensen for fri rettshjelp for enslige bør ligge på ca. kr 255 000.
Fra 1. januar 2010 blir det endringer i inkassokostnadene, som har som formål å styrke stillingen til gjeldsoffere.
For vanlige forbrukere vil inkassokostnadene bli redusert med mellom 20 og 50 %, avhengi av hvor stort kravet er.
F.eks. et krav på kr. 2500 blir kostnadene redusert fra kr. 1180 til kr. 590 og det skal også ta 14 dg lenger før den makstaksten trer i kraft.
Dette alene vil ikke kunne gjøre hverdagen lettere men det vil hjelpe noe slik at forbrukeren kan få det litt lettere å komme ut av uføre.
Disse forslagen mener jeg, viss det er politisk vilje til det, kan igangsettes fra 1. januar 2010.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Regjeringens plattform er for platt!

De R/G har skrevet en avhaldning på 81 sider som er så uforpliktende at det er lite å bli imponert over. Den politiske plattformen har gått fra rødgrønt til et stort sosialdemokrati.
Begår SV politisk selvmord ved å undertegne plattformen?
Plattformen feier veldig mange problemer under teppet og det er familien, helse-og eldreomsorgen som er de store taperne i dette dokumentet.
På helse og omsorg sektor vil det skje lite. Hva med organiseringen av sykehussektoren som har blitt over byråkratisert?
Asylpolitikken kan det se ut til at den blir mer restriktiv men det står igjen å se.
Familiene er de store taperne i og med at regjeringen ikke har klart å komme fram til en mer forpliktende politikk når det gjelder fattig dom og gjeldsproblemer, ikke økning av sosialsatsene og tar i fra familiene valgmuligheten når det gjelder kontantstøtten.
Hva med politi etaten, som har med trygghet i hverdagen, vil lensmanns kontorene bli styrket i nærmiljøet? Jeg tror ikke det.
Jeg tror at den R/G regjeringen sprekker etter valget i 2011.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Det blir helt feil å kalle Norge for verdens beste land å bo i!

Norske politikere elsker å fremheve at Norge topper internasjonale levekårslister. Statsministeren er den blant de politikere som har vist til internasjonale rangeringer som FNs indeks for menneskelig utvikling.
FNs liste bygger på opplysninger om levealder, nasjonalinntekt pr. innbygger, lesekyndighet og skolegang.
Listen sier derimot ingenting om hva som man lærer på skolen og tar heller ikke hensyn til boforhold eller fordeling av nasjonalinntekten for innbyggerne. Heller ikke at ventelistene på sykehusene blir lengre, pasientene må nå vente 4 dg lenger på å komme inn på sykehuset enn i fjor, fattigdommen stiger, det er verre å være fattig i et rikt land enn i et fattig land fordi fokuset blir satt på fattigdommen i et fattig land i forhold til et rikt land. Det blir flere bostedløse i Norge, mangler sykehjemsplasser osv. som ikke indeksen fanger opp.
Rangeringen av land skiller bare mellom topp og bunn, men egner seg ikke til å rangere landene som ligger nær hverandre på listen.
Det er derfor helt meningsløst å bruke indeksen til å skille Norge fra andre rike land, mener professor Kalle Moene.
Jan A Falla
Uavhengig varamedlem
Østfold Fylkesting

Ny sone, Partiet De Uavhengige.

Hei.
Jeg vil få invitere deg til sonen Partiet De Uavhengige. Du melder deg ikke inn i et parti men en sone hvor du kan komme med ytringer om dagens samfunn.
Jan A Falla
http://origo.no/pdu

Verdipolitisk Parti og demokratiet.

På grunn av interne stridigheter i Verdipolitisk Parti (VPP) har jeg i samråd med mine politiske rådgivere besluttet å frasi meg et vært forhold til VPP og anser meg heller ikke lenger som medlem av dette ”partiet”.
Stridighetene går ut på hvor mye kommune og fylkespartiet kan bestemme selv. Det sittende Sentralstyret vil ha rett til å overstyre kommune og fylkespartier sine beslutninger som går på det lokale demokratiet. Dette er et så grovt inngrep i demokratiet at jeg fant det lite tilrådig å fortsette som medlem av dette ”partiet” da det for meg er viktig at lokaldemokratiet består.
De vil med andre ord overstyre alle beslutninger som blir tatt på fylkesplan og kommuneplan å innføre noe som jeg trodde tilhørte partier vi helst ikke vil bli sammenlignet, et ovenfra og ned system.
Jeg kommer heretter til å drive med politisk arbeid på et litt annet plan og fortsetter som uavhengig varamedlem i Østfold Fylkesting.

Jan A Falla
Uavhengig
Varamedlem Østfold Fylkesting