Viser arkivet for stikkord samfunn

Få ordentlige kasinoer nå!

Norsk Tipping klarte endelig å få i gang ett onlinekasino. Mange år etter at det ble et fenomen begynte Norsk Tipping å klø seg i hodet og lure på om dette også kanskje var noe de burde tilby de norske spillerne. Siden Norsk Tipping er de eneste som lovlig kan tilby pengespill til norske borgere, ville vi egentlig ikke hatt muligheten til å spille i det hele tatt. Hadde det ikke vært for internett da, og vanskelighetene med å regulere grenseoverskridende aktivitet der. Det er nokså irriterende å tenke på at Norsk Tipping sitt trege, lite innovative og manglende vilje til å utvikle seg skal gå ut over de norske borgerne. Fordi den norske staten insisterer på å beholde monopolet er vi nødt til å avfinne oss med kjedelige, gammeldagse spill med få gevinster. Hadde det derimot vært et mer åpent marked vill Norsk Tipping ha fått mer konkurranse og hadde vært nødt til å utvikle seg for å holde tritt. Nå kan de sitte rolig tilbakelent fordi folk har ikke noe valg – det er Norsk Tipping som har enerett.

Nettopp denne mangelen på konkurranse i tillegg motviljen mot alt som er nytt gjør at vi enda ikke har et ordentlig kasino i Norge. Til og med på nett kan vi gamble. På nettkasino hvor mangelen på sosial kontroll er mye større, og tilgangen lettere. Da er det meg helt uforståelig hvorfor vi ikke kan få ekte kasinoer. Kasinoer man kan dra til og besøke, og samtidig få en helt annen opplevelse. Et kasino med restaurant, underholdning og flott arkitektur. Hvor man kan komme seg ut og være med andre mennesker. Det vil ikke den norske staten ha. Og fordi den norske staten har bestemt noe så ulogisk og tullete, får ikke jeg oppleve det.

Hos nettcasinoer kan nordmenn idag sette inn penger med kreditt med mobilfaktura som PugglePay. Dette viser at det er en manglende regulering.

I for eksempel Sverige og Finland er situasjonen en ganske annen. Begge landene har et monopolsystem som er veldig likt det vi har i Norge. Et statlig enemarked som er relativt strengt regulert. Men i begge disse landene har de ordentlige kasinoer. Selvfølgelig! Har man virtuelle kasinoer hvor risikoen for å utvikle spilleavhengighet er så mye større, må man hvertfall kunne ha et fysisk kasino. Alt annet gir jo ingen mening. Og i hvertfall når den norske staten ikke bare tilbyr spilleautomater på nett, men også spilleautomater i den “virkelige” verdenen. I de siste årene har vi jo sett hvordan de har fortsatt med å spy ut maskiner på maskiner over hele vårt langstrakte land.

Modellen for det norske monopolet har i stor grad vært påvirket av våre skandinaviske venners, og da særlige det finske og svenske som nevnt. Hvorfor kan vi ikke følge de på dette området også? I hvertfall når alle andre argumenter også trekker i samme retning.

Et riktig godt nytt blått år ønskes til deg!

Finansminister Siv Jensen og hennes statsrådskolleger trives i sine nye roller. Et nytt år Fremskrittspartiets regjeringsmedlemmer vil sørge for nye gode drypp av FrP-politikk vil komme fra vår nye FrP/Høyre-regjering. Jevnt og trutt har det kommet liberaliseringer av stivbente og formynderiske forbud. Arveavgiften er også en saga blott. Den første store testen på velgernes tilfredshet med FrP og regjeringen vil komme med fremleggelsen av statsbudsjettet til høsten og kommunevalget i 2015. Når Fremskrittspartiet leverer det velgerne forventer av dem, vil de gi uttrykk for sin tilfredshet med den positive utviklingen i samfunnet på meningsmålingene og ved valget. Et riktig godt nytt blått år ønskes til dere, kjære lesere!

Stoltenberg har doblet gjelden med 100 milliarder kroner

Etter fem år i regjeringen viser tall Dagbladet har fått fra Finansdepartementet at underskuddet i generasjonsregnskapet har doblet seg under den rødgrønne regjeringstiden.Ifølge generasjonsregnskapet, som viser Norges fremtidige utgifter og inntekter, er underskuddet i 2010 cirka 200 milliarder kroner regnet om til dagens verdi. Dersom skattenivået ikke skal økes for barn og barnebarn, bør derfor det offentlige budsjettet kuttes med – eller skattene økes med – om lag 10,5 prosent. Hva mener du om utviklingen ?

Politikernes togplaner er tragi komisk!

I går gikk Jernbaneverket ut og sa at med dagens utbyggings tempo så vil vi ha dobbeltspor Oslo-Halden i 2040.
De R/G snakker om at vi må ta vare på miljøet og legger på miljø avgifter både her og der, men samferdsel som kan spare miljøet er vist uviktig for norske politikere. Det står kun på vilje når det gjelder utbygging av jernbanen og den uviljen har rådet i mange år blant både politikere generelt og flere regjeringer.
For 12 år siden ble det kjøpt inn tog for 5-6 milliarder kroner som har en toppfart på 200 km og samtidig bestemte stortinget at det skulle bygges dobbelt spor til Halden, Skien og Lillehammer. Viss det hadde vært politisk vilje kunne dette vært et faktum etter 10 år.
Railconsult har konkludert med at bygging nå er mulig innen 2021 med optimal framdrift og med prosjekt finansiering. Det må også privat kapital inn i prosjektet. Kostnadsrammen for dobbelt spor Oslo-Halden vil være på ca. 15 milliarder.
Overlat planlegging og utbygging til Deutshe Bahn og Norsk Bane. De har i flere år allerede utarbeidet planer for Østfoldbanen.
Konserndirektør og leder for NSB Persontog, Stein Nilsen, sier at det er mulig at noen av de togene som har en toppfart på 200 km vil bli satt inn i trafikk på Østfoldbanen fra 2012.
Disse togene har 5 vogner og vil gi NSB mer enn 14 000 flere seter totalt.
NSB ønsker å levere et bedre togtilbud på Østlandet med flere avganger som er jevnlig fordelt på timen enn i dag. Derfor kjøpes det inn nye tog. Flere togavganger og flere seter håper vi vil gi en bedre opplevelse av togreisene.
Nå må politikerne på banen med penger og det haster!
Jan A Falla
VPP

Trygghet i hverdagen?

Det skrives side opp og side ned om mangel av synlig politi i byene, særlig gjelder dette Oslo.
Men hva med landsbygda, trenger vi ikke politi og lensmenn på bygda?
Det er jo tragikomisk når en leser om lensmannskontorer som har åpent 2 ganger i uka eller blir nedlagt og dette gjelder for hele landet.
Jeg kan nevne Nord-Odal lensmannskontor som har åpent 2 ganger i uka, mandag og fredag resten av uka må du kontakte Sør Odal lensmannskontor og i Trøgstad skal kontoret ha åpent tirsdag og fredag, andre dager må en henvende seg til Askim og i Sel i Gudbrandsdalen lot politiet en truselsiktet våpenmann sove hjemme.
Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier at beskjeder som dette gjelder over hele landet.
Dette er et resultat av en helt akutt bemanningssituasjon og det er et offentlig servicekontor vi her snakker om.
Her forsvinner den grunnleggende servicen og tryggheten forsvinner. Jeg vil si det så sterkt at dette er jo tragikomisk.
Det som er meget enda mer tragisk det er uteblivelse av respons fra bygdefolket. Hva kan det komme av? Viss det er et El-verk som er foreslått solgt eller en skole som skal nedlegges er bygdefolket opptatt av protest lister og innlegg i aviser, men når et lensmannskontor blir nedlagt er det ingen reaksjon.
Er ikke bygdefolk opptatt av trygghet i hverdagen?
Høyere vil bevilge 75 millioner til krimseksjonen og til politiet alene 60 millioner men Arne Johannessen mener at vi her snakker om flere hundre millioner skal vi få en politietat som skal kunne ha handlingsrom.
Jan A Falla
VPP

Høyere viser sitt sanne ansikt og vil ta "makten" fra fastlegene!

Høyere vil ta makten fra fastlegene og overføre makten over pasientene til ”uavhengige”, rådgivende leger og spesialister som da er ansatt i statlig virksomhet.
Dette er Høyres liste over den innstrammingen de vil gjennomføre:
• Redusere fastlegenes sykmeldingsrett, fra 12 mnd til 6 mnd. Dersom sykmeldingen skal utvides utover 6 mnd, må sykmelding foretas av en spesialist eller en annen lege enn pasientens fastlege.
• Øke bruk av ”uavhengige”, rådgivende leger og spesialister.
• Ansvarliggjøre fastlegene gjennom sterkere bruk av sanksjoner ovenfor leger som bryter vilkårene for sykemelding.

Hva i all verden skal vi med fastleger, som kjenner pasientene best og igjennom samtaler med pasienten best kan anbefale behandling, viss dette skal overføres til ”uavhengige” leger som overhodet ikke kjenner den det gjelder.
En vurdering av om en person bør være sykmeldt eller ikke, gjøres best av allmennleger, sier lege Jan E. Kristoffersen som er leder i allmennlegeforeningen.
Dvs. at syke mennesker skal raskere ut i arbeidslivet slik at staten sparer inn på trygdeutbetalinger slik at de kan gi skattelette til millionærene.
Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 3 % og det er spesielt off. sektor sykefraværet er størst med omtrent 12500 årsverk. I 2009 vil sykefraværet koste Staten ca. 33 milliarder og det utgjør den skatteletten Høyre og FRP vil gi til de som har mest.
Dette blir resultatet av at Høyere har gått i fra forslaget om karensdager og avkortet sykepenger utbetalinger.
Dette forslaget støttes av FRP fordi at de også skal gi skattelette og da er det greit at folk minst er med og betaler gilde.
Høyere og FRP er enige om at både LO og NHO svikter sitt samfunnsansvar
fordi de har fredet IA-avtalen.
Både Høyere og FRP er usikre på om de vil videreføre avtalen som eventuelt skal fornyes årsskifte 2009/2010.
Jan A Falla
VPP

Er demokratiet vårt styrt av LO og milionærer?

Spørsmålet må reises etter at det har kommet fram at LO ”spytter” en god del av medlemskontigenten i valgkassa til de R/G og forventer og har fått gjennomslag for en del viktige saker for LO. Dette samarbeidet har kostet en god del milliarder, jeg kan nevne doble fradrag på fagforeningskontigenten, videreføring av AFP og kamp mot sosial dumping osv. Alt dette er kjempefint men det smaker kameraderi av dette.
Rimi Hagen, Christen Sveaas og flere andre millionærer spytter inn noen millioner til valgkassa til FRP og forventer at de skal få skattelette og at formueskatten skal forsvinne.
I følge tidligere FRP-toppen Tor Mikkel Wara har han skaffet FRP 6,8 millioner.
Dette er et faresignal til demokratiet vårt da dette ligner på amerikanske tilstander og fordi disse gutta ikke gir bort fem øre til politiske partier uten at de får noe igjen.
En annen ting er at ingen stortingsrepresentant, regjeringsmedlem eller medlemmer av presidentskapet skulle kunne sitte i styrer i statlige eller private bedrifter. Det kan bli en dobbelt rolle som demokratiet ikke er tjent med.
Jan
VPP

UDI vil opprette båt flyktninger!

UDI ble tilbudt 500 asyl plasser i en nedlagt militærleier i Nord-Norge men takket nei da de mente det blev for dyrt. Nå har de klekket ut en genial ide at de skal bruke båter og flere teltleiere for å gi asylsøkerne tak over hodet i sommer.
Siden årsskiftet 07/08 har det blitt dobbelt så mange mottak i Norge men det er ikke nok. Pr. dgd er det 16800 beboere på til sammen 18 700 mottaksplasser.
-Vi trenger en større buffer, og må ha reservekapasitet dersom det kommer flere asylsøkere enn vi har mottaksplasser til i dag. Vi kan komme i en situasjon der vi mangler plasser, utaler avdelingsdirektør Anne Siri Brustad i UDI til Aftenposten.
I det første halvåret kom det 8 100 asylsøkere som er 2 500 flere søkere enn i samme periode.
Hittil har UDI operert med en prognose som viser at det vil komme ca. 15 000 asylsøkere mot fjoråret 14 431 og til Danmark 2 410 i fjor.
Hvorfor kan ikke UDI bruke plasser som er klare til å ta imot asylsøkere?
Jan A Falla
VPP

Hvor mye penger skal UDI bruke på et asylmottak?

Jeg mener at vi skal være åpne og ta imot mennesker som har et reelt behov for asyl, men da skal vi også sørge for et godt innhold i tilværelsen mens de er på et mottak.
I Nordland ligger den nedlagte militærleieren Skarsteinsdalen og Andøy kommune vil gjerne plassere 500 asylsøkere der. Der er det bl.a. gymsal, kinosal og kantine. Dette stedet er veldig godt til rette lagt for folk å bo der.
Dette med å bruke nedlagte militærleiere til mottak har jeg gang på gang foreslått som en god løsning på mottaksproblemet og vi har en del nedlagte leiere i hele landet men en del fremtredende politikere mener dette da blir å sette asylanter i fengsel.
UDI var i utgangspunktet svært intresert i tilbudet fra Andøya kommune fordi det er et ”skrikende” behov om plasser.
Men så oppstod et stort problem. Prislappen fra kommunen var kr. 44,5 millioner første driftåret mens UDI ikke ville betale mer en ca. 20-25 millioner.
Andøy kommune ville bl.a. at UDI betalte for beboerretta arbeid som innholder:
Arbeidstrening, etablering av vaskeri, kunst, kultur, ungdomsklubb, teater og tv osv. men dette ville ikke UDI betale fordi de må sette grenser både oppover og nedover hvor de skal legge lista.
Jeg er helt overbevist om et godt innhold i et mottak skaper mindre problemer og utfordringene for den enkelte asylant og sist men ikke minst skaper det et mye bedre grunnlag for integrering.
Mer enn dobbelt så personer søkte asyl i Norge i fjor enn året før. 14431 personer søkte om asyl i 2008 viser tall fra UDI.
Jeg mener at de som skal ha ansvaret for et mottak må legge stor vekt på innholdet og jeg mener at de punktene som jeg har nevnt er viktige investeringer for å skape et godt grunnlag for en god integrering videre i prosessene.
Jan A Falla
VPP
Varmedlem
Fylkestinget Østfold

Norske EU motstandere tror vi har beholdt selvrådigheten ved EØS avtalen

EU motstanderne hevder hele tiden at vi må opprettholde selvrådigheten ovenfor EU og at den til nød kan ivaretas ved EØS avtalen. Dvs. vi er økonomiske medlemmer men må sitte på gangen når EU parlamentet vedtar nye direktiver som Norge må akseptere.
Vi har ingen politisk innflytelse når det gjelder EU. Norge er pr. i dag blant EU landene som betaler høyest medlemskontingent men uten politisk innflytelse.
Jeg kan fort nevne 2 eks. på at vi ikke har selvrådighet selv med en EØS avtale:
En alvorlig syk mann på Longyearbyen måtte vente i 24 t på luftambulanse på lufthavnen fordi fly mannskapet hadde kommet så langt ut i vakta at de bare var igjen 5 t av vakta og flyturen T/R Norge ville tatt 7 t da sier EU direktivet at pasienten må vente til neste mannskap er på plass. Da det nye mannskapet var på plass ble det tykk tåke slik at de ikke kunne fly før etter 12 T.
Jeg kan også nevne vann direktivet som sier at alle hustander samme hvor i utkantstrøket du bor må bygge renseanlegg for vann og kloakk. Dette vil påføre huseiere en kostnad på ca. 150 000.
Dette er vi også pålagt av EU uten at vi kunne påvirke vedtaket politisk.
La oss nå ta til fornuften og gjøre som Island.
Jan A Falla
VPP

Forslaget til innføring av verdihetsgaranti i eldreomsorgen.

V og KRF har inngått en avtale med de R/G om verdighetsgaranti i eldreomsorgen.
Dette politiske manifestet tar ikke hensyn til hva som er brukernes behov og det er heller ikke tatt hensyn til eldre psykisk syke og vi vil derfor få en kald og byråkratisk eldreomsorg her i landet.
Det burde være fastlegen, sammen med den eldre/pårørende som sammen fyller ut et spørre skjema om hvilken omsorg personen trenger og at eldreombudet i kommunen fulgte dette opp ovenfor kommunen.
Trygghet, verdighet og omsorg i hverdagen må stå sentralt og at det er de eldre som legger føringen i hvordan dette skal fungere.

Dette er forslaget fra V/KRF:

Til Stortinget
Bakgrunn
Eldre mennesker opplever å ikke få plass på sykehjem eller få andre omsorgstjenester når de trenger det. Fylkeslegen i Oslo og Akershus advarer om at det nå går i retning av at eldre blir mer og mer syke før de får hjelp, og at deler av eldreomsorgen er uverdig. En kartlegging av alle sykehjem i Oslo og Akershus i 2006 tyder på at terskelen for å få plass på sykehjem er stigende, og at hjemmeboende eldre blir stadig sykere uten å få nok hjelp i hjemmet.
Det er av stor betydning hvor omsorgen gis. De sykeste eldre og demente må få tilbud om sykehjemsplass med kvalifisert behandling og pleie, der er det best tilrettelagt, også gjennom lovverket.
Videre synker liggetiden på sykehus, og antallet svingdørpasienter øker. Det er grunn til å tro at dette særlig rammer eldre mennesker som trenger lengre tid på å komme seg etter sykdom eller skade. Opphoping av utskrivingsklare pasienter på sykehus, fordi det ikke er plass på sykehjemmene, er uverdig for den enkelte, og det er dårlig samfunnsøkonomi å pleie utskrivingsklare pasienter på sykehus.
Det avdekkes at mellom 20 og 50 pst. av beboere i sykehjem er underernært, jf. handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011.
Statens helsetilsyn avdekker i sine tilsyn med sykehjem at det er tilfeller der eldre mennesker ikke får stå opp før klokken 12 på formiddagen.
Eldre mennesker på sykehjem har ifølge SINTEF i snitt mer enn seks behandlingstrengende diagnoser hver. Statens helsetilsyn avdekker i sine tilsyn manglende rutiner for medisineringen til eldre på sykehjem.
Sosial- og helsedirektoratet vurderte i 2005 at svært mange kommuner har for lav legedekning i sykehjem til å innfri de krav direktoratet stiller til god kvalitet. På norske sykehus er det 1 lege for 2 pasienter. På norske sykehjem er det 1 lege for 180 pasienter. Det er mye som er bra i eldreomsorgen i Norge, og mange ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør en flott innsats. Dessverre er likevel ikke alle sikret de omsorgstjenestene de har behov for. Dette viser at det er behov for å gi rettigheter til de eldre. Eldre mennesker skal sikres verdig omsorg og være trygge på å få dekket sine grunnleggende behov.
Forslagsstillerne foreslår innføring av en verdighetsgaranti i eldreomsorgen. Garantien bør inneholde følgende punkter:
• 1. Alle eldre skal tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske tilstand.
Antall eldre stiger, og mange har god helse og store ressurser. De fleste klarer seg selv og bor i egen bolig. Etter hvert som hjelpebehovet øker, må det ut fra individuelle vurderinger tilrettelegges for enten enkeltvise eller kombinasjoner av omsorgstjenester som hjemmehjelp, hjemmesykepleie, omsorgslønn til pårørende, omsorgsbolig med heldøgns bemanning, avlastningsopphold, korttidsopphold og langtidsopphold på sykehjem. Det er viktig at utmålingen av omsorgstjenester også gjøres med tanke på å forebygge ytterligere svekkelse av helsen. Man skal ikke måtte være døende før man får plass på sykehjem.
Det er videre et stort behov for korttidsplasser og rehabiliteringsplasser på sykehjem for å sikre en forsvarlig overgang til pasientens eget hjem etter sykehusopphold.
Alle skal tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske tilstand. Kommunene må i sine planer legge opp til å sikre sykehjemmenes stilling og sørge for at det er et tilstrekkelig antall korttidsplasser, rehabiliteringsplasser og langtidsplasser. I fremtiden vil stadig mer avansert medisinsk behandling skje i kommunene. Det forutsetter et godt samarbeid mellom kommunene og sykehusene, blant annet med ambulante team for å sikre at spesialisert kompetanse blir spredt ut til kommunene. Videre forutsetter avansert medisinsk behandling i kommunene et godt og helhetlig omsorgstilbud bestående av hjemmebasert omsorg, omsorgsboliger med heldøgns bemanning og sykehjem. Det må ikke ensidig satses på omsorgsboliger, slik at det oppstår mangel på sykehjemsplasser. Et helhetlig omsorgstilbud vil forutsette fleksible løsninger for hvor eldre mennesker skal motta omsorg, og dermed hvilket omfang av tjenester de skal motta. Samtidig må det satses på kompetanseheving for å sikre god kvalitet på behandling og pleie.
• 2. Ingen skal oppleve underernæring. Alle skal få nødvendig hjelp til måltider.
Mat og ernæring er en viktig del av omsorgstjenestens virksomhet. Gode mattilbud og kostholdsveiledning er viktig både av forebyggings- og behandlingshensyn, blant annet for å styrke immunforsvar, sikre sårtilheling og trivsel.
• 3. Alle skal ha rett til et mest mulig normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig hjelp til personlig hygiene.
Alle skal ha rett til et mest mulig normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig hjelp til personlig hygiene. Brukermedvirkningen må styrkes ytterligere, og det inkluderer de pårørende.
• 4. Alle som ønsker det, skal få delta på dag- eller aktivitetstilbud.
Tilhørighet og mening med livet knyttes i stor grad opp til samvær med andre. I en slik sammenheng spiller eldresentrene en stor og sentral rolle. Oppsøkende virksomhet for å fange opp isolerte eldre, helseopplysning, stimulere til bedre kosthold og fysisk aktivitet, røykeavvenning, drive sosiale aktiviteter som forebygger isolasjon, etablere sosionomtjenesteveiledning om trygderettigheter og arv mv., generere og koordinere frivillig innsats, er blant oppgaver som eldresentrene med tilhørende koordinatorer kan fylle. Det vil gi eldre mennesker mulighet til å treffe andre, og tjenestene som eldresentrene kan levere kan ha forebyggende effekt. Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen er eldresentrene det største forebyggingstiltaket blant eldre mennesker. På samme måte som at arbeid er viktig for den enkelte, er det viktig at eldre mennesker har et tilbud av sosial og kulturell karakter i hverdagen.
Alle kommuner skal ha dag- eller aktivitetstilbud, gjerne i form av eldresentre, i egen kommune eller i interkommunalt samarbeid der det er naturlig.
Forebyggende helsearbeid blant eldre må prioriteres, både for å styrke de eldres livskvalitet, men også for å holde kostnadene knyttet til helse- og omsorgstjenester lave, og dermed dempe behovet for helse- og omsorgspersonell.
• 5. Alle demente mennesker som har behov for å bo på atskilte demensenheter, skal få tilbud om dette.
En dement person får ikke verdig omsorg selv med 14 besøk fra hjemmesykepleien, dersom den demente trenger 24 timers tilsyn, i tilrettelagte og skjermede omgivelser. Alle demente personer som har behov for å bo i adskilte demensenheter, skal få tilbud om dette.
• 6. Alle skal få rett medisin. Foreskrivingen av legemidler må samordnes for å hindre feil.
Bivirkninger av medisiner kan komme som følge av endring i kosthold, eller at noen medisiner virker mot hverandre. Ved for mye medisin kan eldre mennesker bli forvirret, urolige, få nedsatt allmenntilstand mv. Dette kan for eksempel forveksles med demens, og eldre mennesker kan dermed bli feilmedisinert over lang tid uten at dette oppdages. Det er uverdig. Det er derfor nødvendig med fokus på medisineringen. Foreskrivingen av legemidler må samordnes for å hindre feil.
• 7. Alle som bor på sykehjem, skal følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i allmennmedisin eller geriatri.
Kontinuitet i kontakten mellom pasient og lege er av stor betydning for å sikre god kvalitet på behandlingen, dette kan blant annet forebygge sykehusinnleggelser. Leger på sykehjem må ha gode kunnskaper om hvordan sykdom hos eldre arter seg. En infeksjon hos en gammel dame kan gi helt andre symptomer enn hos en ung dame. Alle som bor på sykehjem, skal følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i allmennmedisin eller geriatri. Videre må det sikres gode rotasjonsordninger med geriatriske avdelinger på sykehus, og videre satsing på ambulante geriatriske team for å sikre spredning av kompetanse.
• 8. Alle eldre på sykehjem som ønsker det, skal få enerom.
Eneromsdekningen på sykehjem er nå 95 pst. Videre utbygging av sykehjem må ha som målsetting å øke eneromsdekningen. Alle eldre på sykehjem bør få enerom dersom de ønsker det.
• 9. Alle som ønsker det, skal få samtale om eksistensielle spørsmål med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene.
Eldre mennesker kan oppleve eksistensielle utfordringer eller kriser, og kanskje burde kommuners kriseberedskap også gjelde eldre, selv om det ikke har skjedd en ulykke eller akutt krise. Alle som ønsker det, skal få samtale om eksistensielle spørsmål med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene. Disse bør bestå av helsepersonell som sykepleier, psykolog, vernepleier, sosionom, lege, prest/diakon, frivillige, pensjonister, m.fl. Verdig omsorg handler også om å sikre de eldres ikke-materielle behov. Samtaleteam bør etableres i kombinasjon med etiske komiteer på sykehjemmene eller etiske råd i kommunene. I Larvik kommune er det nå vedtatt at det skal etableres etisk råd for omsorgssektoren. Rådet skal bestå av fem til åtte personer, først og fremst lekfolk, men også fagfolk. I møte mellom ansatte, brukere og pårørende innen pleie og omsorg i Larvik er det et stort behov for etiske refleksjoner. Medieoppslag den siste tiden bekrefter at omsorgssektoren er en kompleks arbeidsplass med mange etiske dilemmaer som den ansatte må ta stilling til. Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo skal bistå i prosessen med å etablere rådet.
• 10. Alle skal ha rett til å dø der de selv ønsker det.
Tilgang på helsepersonell med spesialkompetanse i palliativ (lindrende) behandling i kommunene, samt at det opprettes palliative enheter, er av stor betydning for verdig avslutning av livet. Alle skal ha rett til å dø der de selv ønsker, enten det er hjemme, på palliative enheter, på sykehjem eller på sykehus. Det er viktig å satse på tiltak for å sikre mennesker en verdig død, der både fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov ivaretas.
• 11. Alle eldre mennesker skal få mulighet til å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til rehabilitering så langt det er mulig.
Rehabiliteringstilbudet i kommunene må styrkes. Rehabilitering vektlegges i altfor liten grad, mange eldre mennesker føler de ikke får muligheten til å gjenvinne sine tapte funksjoner etter sykdom eller skade. De taper dermed sin selvstendighet og mulighet til å klare seg mest mulig selv. Rehabiliterende omsorg innebærer å vektlegge sterkere den enkeltes potensial. Rehabilitering må inngå mer integrert i eldreomsorgen.
Retningslinjer for å sikre tverrfaglig kompetanse fra ulike typer fagpersonell i kommunehelsetjenesten må på plass. Det må bli større bredde i fagspesifikke stillinger i kommunene, som ergoterapeut, logoped, psykolog, sosionom, vernepleier og aktivitør. Videre bør det satses på rehabiliteringsteam i kommunene som kan reise hjem til dem som trenger rehabilitering.
Gjennomføring av verdighetsgarantien
Retten til verdighet i eldreomsorgen må danne utgangspunkt for omfang og utforming av omsorgstjenestene, og være styrende for kvalitetsarbeidet som gjennomføres både statlig og kommunalt. Kvalitetskravene i omsorgstjenestene bør dessuten være gjenstand for politisk diskusjon og behandling i kommunestyrene. Dette er blant annet viktig for å øke det lokale engasjementet for innholdet i omsorgstjenestene, og for å tydeliggjøre at det i siste instans er kommunestyret som har ansvaret for at kommunenes brukere av omsorgstjenester får en kvalitetsmessig god og verdig omsorg.
Videre må verdighetsgarantien ses i sammenheng med kvalitetsforskriften (Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 1. juli 2003), og gis hjemmel i lov og forskrift. Verdighetsgarantien må gi reell klagemulighet. Å sikre at verdighetsgarantien håndheves, vil være en sentral oppgave for pasientombudet for kommunale helse- og sosialtjenester som er under opprettelse. Pasientombudet for kommunale helse- og sosialtjenester bør gis sanksjonsmulighet. Garantien må også danne grunnlaget for utarbeidelse av kommunale serviceerklæringer og kvalitetsindikatorer.

Jan
VPP

Den norske valgordningen er udemokratisk!

Den norske valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdstallsvalg i flermannskretser.
Dette innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgsognet eller valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Både politiske partier og andre grupper kan stille liste ved valget.
Nå er det tid for valg igjen og folket strømmer til valgurnene i den forvissning om at det er et personvalg men der tar folk feil. De valgte representantene sier at de er folkevalgte men det er de ikke, fordi folket stemmer på partiene og partiene har oppført de personene som de vil ha valgt inn i stortinget og derfor er den norske valgordningen udemokratisk. Viss det skulle vært et demokratisk valg måtte det være slik at partiene, etter en nominasjons prosess, ført opp kandidater. Når vi da skulle stemme måtte vi først stemme på partiet og så merke av de kandidatene vi ville at skulle bli stemt inn på tinget. Dette vil ikke partiene fordi de da mister kontrollen over hvem som blir valgt inn på tinget, men det er dette som hadde vært demokrati.
Frp er det eneste partiet pr. d.d. som går for ”one man-one vote. H hadde en diskusjon på sitt LM og det var delegater som var både for og i mot at ”en mann/kvinne-en stemme”.
Partiene kan miste mandater men kan også vinne mandater med dette systemet. Ved siste valg var det valgordningen som skapte et R/G flertall.
Vil vi at det skal være slik eller vil vi at demokratiet skal fungere?
Det kan vi bestemme viss vi vil!
Jan
VPP

Endelig har de R/G tatt til vettet når det gjelder momsfritak

Frivillighet Norge er takksomme for at regjeringen endelig tok til vettet og innfører momsfritak for frivillige organisasjoner.
Senterpartiet fattet vedtak om dette på sitt LM og H forslo dette i Stortinget, men det ble nedstemt fordi forslaget kom fra H. Denne gangen kom forslaget fra de R/G og da var alt så mye lettere. Dette er en seier for H som i flere år har arbeidet for å få dette til.
De R/G har i flere år vegret seg for vedta dette, men de turde ikke gå inn i en valgkamp uten å ha innfridd løftet om momsfritak for de frivillige organisasjonene.
Momsordningen blir tilknyttet frivillighetsregistret slik at ordningen også blir tilgjengelig for små organisasjoner.
Takket være trykket fra opposisjonen har regjeringen tatt til vettet i en valgkamp situasjon.
Jan
VPP

Verdipolitisk Parti-trygghet i hverdagen

Verdipolitisk parti (VPP) ble konstituert i møte den 12. mai 2009. Den 27. mai ble partiet registrert i Enhetsregisteret i Brønnøysund og vil stille lister ved valgene i 2011.

Verdipolitisk parti (VPP) har følgende plattform for sitt arbeid:
VPP bygger sitt arbeid på kristen-etisk verdigrunnlag,
menneskeverd, rettsstatens prinsipper og norsk kulturarv.

I denne sammenheng vil verdier som trygghet, respekt, rettferdighet og ansvar være spesielt viktige referanser for partiets arbeid.

Partiets visjon er: TRYGGHET I HVERDAGEN

Partiprogram er under arbeid med bl.a. følgende fokus:
VPP vil hevde den enkeltes frihet til selvstendige valg innenfor demokratiske rammer.
VPP vil rette søkelys mot handlinger hvor enkeltmennesker eller grupper tilsidesettes.
VPP vil påpeke manglende handling der handling er nødvendig og foreslå løsninger.
VPP vil være talerør for de som selv ikke har ressurser til å fremme sine behov.

VPP ledes av et sentralstyre på 5 personer:
Ole K. Fiksdal (leder), Nittedal tlf.: 67057519 – 47910758 ole@vpp.no
Marin B. Holth (nestleder), Asker tlf.: 66790610 – 48153383 marin@vpp.no
Audun Tømmerås (styremedl.) Risør tlf.: 37152035 – 40045041 audun@vpp.no
Tormod Dahl (styremedl.) Rygge tlf.: 69263295 – 98811641 tormod@vpp.no
Jan A. Falla (styremedl.) Trøgstad tlf.: 69827960 – 41630657 jan@vpp.no

Medlem av sentralstyret
Jan A Falla

De R/G og den manglende tiltaksplanen mot fattigdom.

En undersøkelse gjort av Norsk institutt for by-og regionsforskning viser at det har blitt 600 flere bostedsløse i løpet av de tre siste årene.
Da de R/G dannet regjering lovte de at skulle avvikle fattigdommen, men i 2008 var det registrert 6091 personer i Norge som bostadløse.
Den typiske bostedløse er en enslig mann, ca 34 år gammel, født i Norge med sosialbidrag som viktigste inntektskilde, utaler forsker ved NIBR Evelyn Dyb.
Av de bostadsløse er 1526 registrert i Oslo, ca 1100 er registrert i Bergen, Trondheim og Stavanger og i Haugesund ca. 70.
Ca. 60 % er rusmissbrukere og derfor årsaken til at de ikke kan skaffe seg bolig. Ca 2 % er det man kan kalle uteliggere uten ordnet overnatting, mens ca. 37 % bor midlertidig hos slekt og venner.
Regjeringen Bondevik ved daværende Sosialminister Ingjerd Schou bevilget 19 millioner til forskning av bostedsløses situasjon.
Disse pengene ble bevilget til forskning og tiltak som skulle hjelpe de bostedsløse i landets seks største byer. De seks kommunene var: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Drammen.
Hvor er resultatene blitt av og hva vil de R/G gjøre?
Jan A Falla
Trøgstad
Styremedlem
VPP

De R/G og fattigdoms-spørsmålet.

Da Kristin Halvorsen i forrige stortingsvalgkamp sa at hun skulle utslette fattigdommen i Norge med et pennestrøk virket dette ved første øyekast som et svært naivt utsagn. Det virker ikke som hun var klar over den formidable oppgaven med mange problemer som må løses når det gjelder fattigdom.
I praksis er det å utrydde fattigdommen en formidabel oppgave med mange problemer som må løses.
Det er ikke nok å øke sosialhjelpen, sette ned renta eller styrke uføretrygden. Man må ha flere tanker i hodet samtidig og da tenker jeg også på rusomsorg, bostøtte, helse, arbeid og mye mer.
Halvorsen sitt utsagn er derfor, ut fra et praktisk synspunkt, et skudd lagt over målet.
I 2005 etter EUs definisjon var det 60. 000 fattige barn i Norge og 400. 000 fattige personer totalt sett. Under den R/G regjeringen har tallet økt med 10. 000 nye fattige og det var før finanskrisa.
Den verdensomspennende økonomiske krisen rammer de som allerede har minst hardest og vi må derfor sørge for at det økonomiske blir lagt til rette slik at man sikrer alle barn til og delta i aktiviteter, som skolekorps, speideren, leierskole, idrett og aktiviteter på skolen.
Gjeldsoffer-Alliansen har sendt et forslag til noen lovendringer som vil gjøre hverdagen lettere for gjeldsofre og fattige fordi det i den nåværende lovgiving finnes en del bestemmelser som lager store vanskeligheter for mennesker som har kommet opp i økonomiske problemer. Noen bestemmelser som hver for seg virker logiske, kan gripe inn i hverandre på en måte som sikkert ikke er lovgivernes hensikt.

GOA`s 7 forslag til endringer av lovverket:

1. Det bør innføres en felles sats for livsopphold for hele landet.
2. Kemneren skal ikke lenger kunne ta pant i depositum slik at folk blir hindret i å flytte.
3. Dersom skatt blir sanert som ledd i en gjeldsordning skal ikke pensjonspoeng tilsvarende skatt bli sanert.
4. Personer med gjeldsproblemer eller betalingsanmerkning skal ikke bli nektet å åpne innskuddskonto i bank, eller bli nektet å tegne forsikring.
5. Norske inkassosalær ligger skyhøyt over tilsvarende i Danmark og Sverige. Salærene må halveres.
6. Statens (Husbanken) må bidra til refinansiering av gjeld der skyldner er i gråsonen for gjeldsordning.
7. Norge har for mange innstanser som kan trekke i lønn. Jeg vil minne om at Sverige bare har en trekkinnstans, Kronofogden.
Viss de R/G mener noe med det de sier om bekjempelse av fattigdom og gjeldsoffere bør gjøre noe straks.

Jan A Falla
Trøgstad
Styremedlem
VPP
http://verdierihverdagen.origo.no

Trygghet i hverdagen?

I sommer vil mange tusen nordmenn bli uten politiets tilstedeværelse og uten det vanlige tjenestetilbudet fra lensmannskontoret i sin hjemkommune eller næreområdet. Mange må også reise langt for å anmelde innbrudd og andre ulovligheter. Vi kan risikere at eldre og andre uskyldige personer blir utsatt for vold uten at politiet har noen som helst mulighet til å gripe inn.
I åtte distrikter i landet er det bestemt eller stor sannsynlighet for at det vil bli sommerstengte kontorer.
Dette er et farlig signal fra politiet til de kriminelle. Sommerstengte lensmannskontorer hører ikke hjemme i et moderne samfunn. Lensmannskontorene må forsterkes ikke å legges ned, det kan virke som det er en snik nedleggelse av kontorer på gang selv om det blir avist fra politiets side.
Et eks; Trøgstad lensmannskontor skal holde stengt i 3 dager i uka for at kommunen skal få et bedre polititjeneste. Hva i all verden er dette for slags logikk?
Politimestrene påstår at dette ikke er en sniksentralisering av lensmann etaten, men at med dårlig bemanning ser en ikke poenget med å holde oppe. Sommerstengte kontorer vil ikke føre til dårligere beredskap, men dårligere tjenestetilbud til publikum lokalt, sier politimesteren i Nordmøre og Romsdal.
Men det er jo et bedre tjeneste tilbud på lokal plan folk vil ha.
Politiet vurderer også om enda flere lensmannskontorer i distriktene skal sommerstenges enn de som er planlagt. Er dette en ny form for aksjon? Det blir påstått at det ikke finnes penger til vikarer, men ifølge Storberget skal jo politi etaten forsterkes og mer resurser skal settes inn, men i følge politimesteren i Follo har de mellom 12 og 14 millioner mindre å drive med sammenlignet med i fjor.
Hvem snakker sant?
Jan A Falla
VPP
Trøgstad
http://verdierihverdagen.origo.no